HR-1993-1153-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-21 |
| Publisert: | HR-1993-01153s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-01153, jnr. 1993-00549. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §174, Straffeprosessloven (1981) §184, §176, §49, §171, §185 |
A, født xx.xx.1955, er siktet for overtredelse av straffeloven §174, og §176 jf §49.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 17 april 1993 ble han i medhold av straffeprosessloven §184, jf §185, jf §171, første ledd nr 1 og 2 varetektsfengslet til 14 mai 1993 og undergitt brev- og besøksforbud i fengslingstiden. Siktede påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som ved kjennelse av 20 april 1993 forkastet kjæremålet. Lagmannsrettens kjennelse ble av siktede påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det ble anført at lagmannsretten hadde begått saksbehandlingsfeil ved ikke å gjøre rede for de spesielle fengslingsgrunner, jf straffeprosessloven §184 annet ledd, tredje punktum. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 7 mai 1993 ble lagmannsrettens kjennelse opphevet. Lagmannsretten har deretter behandlet siktedes kjæremål på ny, og har den 12 mai 1993 avsagt kjennelse hvorved kjæremålet er forkastet.
Kjennelsen er av siktede rettidig påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet det påberopes feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Det er anført at lagmannsretten har truffet sin avgjørelse på grunnlag av saksdokumenter som siktede og hans forsvarer ikke har fått anledning til å se, bl.a. dokument 5/3/7 som det er vist til i kjennelsen. Dette må anses som et brudd på det kontradiktoriske prinsipp og føre til at kjennelsen oppheves.
Politiet har avgitt uttalelse til kjæremålet og har anført at kjæremålet må bli å avvise på grunn av manglende rettslig interesse, idet fengslingsfristen gikk ut den 14 mai 1993. Subsidiært anføres at siktedes anførsel om manglende innsyn i dokumenter beror på en misforståelse. Således viste politiet i sin fengslingsbegjæring av 17 april 1993 til dokument 5/6/7, men det var den gang betegnet som dokument 5/3/6. At siktedes forsvarer var kjent med dokumentet fremgikk av at han i fengslingsmøtet hadde sterke innvendinger mot innholdet i dette.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må avvises.
Varetektsfengslingen var i den påkjærte kjennelse tidsbegrenset til 14 mai 1993. Kjæremålet kom inn til utvalget samme dag. Det knytter seg da ikke lenger noen rettslig interesse til dette kjæremålet.
Det er opplyst at Oslo forhørsrett har avsagt ny kjennelse om forlengelse av fengslingen til 8 juni 1993, og at denne ble påkjært på stedet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.