Hopp til innhold

HR-1993-1167-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-05-25
Publisert: HR-1993-01167s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Agder lagmannsrett LA-??? - Høyesterett HR-1993-01167S , jnr 1993-00500.
Parter:
Forfatter: Christiansen, Halvorsen, Langvand
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §260, Veitrafikkloven (1965) §31, §162, §257, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §10, §22, §24, §5, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185


A, født xx.xx.1968, er den 28 april 1993 av Kristiansand politikammer siktet for overtredelse av straffeloven §260 første og fjerde ledd, fire overtredelser av straffeloven §257, en overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf femte ledd, fire overtredelser av legemiddelloven §43 jf §22 første ledd, samt overtredelser av vegtrafikkloven §31 jf §5 første ledd, §10, §22 første ledd og §24 første ledd.

Ved Kristiansand forhørsretts kjennelse av 28 april 1993 ble han i medhold av straffeprosessloven §184, jf §185, jf §171 første ledd nr 3 varetektsfengslet til 24 mai 1993.

A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 30 april 1993 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet kom inn til Høyesteretts kjæremålsutvalg 21 mai 1993, og det må oppfattes dithen at A gjør gjeldende at varetektsfengslingen representerer et uforholdsmessig inngrep overfor ham. Han viser til at en løslatelse vil gi ham bedre muligheter til å følge opp behandlingstilbud i tilknytning til rusmiddelproblemer. Han viser videre til at hans muligheter for å kunne beholde arbeid og bolig vil være større dersom han nå blir løslatt.

A har ikke nedlagt noen formell påstand i sitt kjæremål. Det må imidlertid oppfattes dithen at A begjærer seg løslatt.

Politiet er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må avvises.

Varetektsfengslingen var i den påkjærte kjennelse tidsbegrenset til 24 mai 1993 kl 1500. Kjæremålet kom inn til utvalget først ved arbeidstidens slutt fredag den 21 mai 1993. Som følge av den sene oversendelse av kjæremålssaken til utvalget, har det ikke latt seg gjøre å behandle denne innen utløpet av fengslingsfristen. Det knytter seg nå ikke lenger noen rettslig interesse til kjæremålet.

Det er opplyst at Kristiansand forhørsrett den 24 mai d å har avsagt ny kjennelse om forlengelse av fengslingen til 7 juni 1993. Det er ikke opplyst om A har påkjært denne kjennelsen.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.