Hopp til innhold

HR-1993-117-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom
Dato: 1993-02-25
Publisert: HR-1993-00117k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02298 K - Høyesterett HR-1993-00117K .
Parter: Hans Chr. Flaaten mot Staten v/Finansdep. (Regj.adv. v/advokat Ingvald Falch).
Forfatter: Skåre, Backer, Gussgard
Lovhenvisninger: Arveavgiftsloven (1964) §2, Tvistemålsloven (1915) §404


Saken gjelder utpanting for skyldig arveavgift.

Skattefogden i Oppland traffødt xx.xx.1988 avgiftsvedtak, under henvisning til at Carl og Aaslaug Flaaten i 1984 overdro eiendommen gnr 3, bnr 121, Beito Høyfjellshotell i Øystre Slidre kommune til sine 5 barn. Transaksjonen ble ansett som avgiftspliktig gave etter arveavgiftsloven §2 idet skattefogden kom til at overdragelsen innebar et "netto godtkjøp" på kroner 5.131.962. Arveavgift ble beregnet til kroner 102.500,- på hver av de 5 mottagerne.

Hans Chr. Flaaten betalte ikke avgiften ved forfall. Etter begjæring fra skattefogden i Oppland ble det i 1989 og 1992 avholdt utpantingsforretning hos ham for skyldig arveavgift med tillegg av renter og omkostninger. Utpantingen av 1989 medførte at skattefogden etter tvangssalg mottok kroner 41.000,-. Utpantingen av 1992 anså skattefogden for å gi dårlig sikkerhet. På denne bakgrunn gjorde skattefogden gjeldende solidaransvar mot Hans Chr. Flaatens mor, Aaslaug Flaaten.

Utpantingsforretningen ble avholdt hos Aaslaug Flaaten den 4 juni 1992. Det ble gitt utlegg i hennes bankinnskudd for et krav på tilsammen kroner 124.796,- inkludert renter og omkostninger.

Aaslaug Flaaten klaget over utpantingen til Valdres namsrett. Namsretten avsa 6 august 1992 kjennelse med slik slutning:

"Klage fra Aaslaug Flaaten over utpanting i hennes konto forkastes."

Hans Chr. Flaaten påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Aaslaug Flaaten meddelte at hun selv ikke ville påkjære kjennelsen, men at hun ikke hadde bemerkninger til at kjæremålet ble fremmet med Hans Chr. Flaaten som part.

Lagmannsretten fant at kjæremålet måtte kunne fremmes med Hans Chr. Flaaten som part, og avsa 11 januar 1992 kjennelse med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hans Chr. Flaaten til Staten v/Finansdepartementet 700,- - sjuhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Hans Chr. Flaaten har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I tillegg har han sendt inn prosesskrift av 8 februar 1993.

I kjæremålet heter det:

"Jeg påkjærer med dette Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 11. januar 1993 pga feil rettsanvendelse.

Lagmannsretten legger i kjennelsen til grunn at det i arveavgiftsmessig sammenheng må være korrekt å se det slik at overdragelsen skjedde til Hans Chr Flaaten og hans fire søsken. Dette er feil fordi overdragelsen skjedde til K/S Beito Høyfjellshotell A/S ved de fem søsken som aksjonærer. Bevis K/S avtale, kjøpekontrakt og kommandittselskapsavtale som vedlegges. Utpantingen i bankkonto til Aaslaug Flaaten må følgelig oppheves.

Det vises forøvrig til anførslene i kjæremålet til lagmannsretten og tilhørende bevis."

Hans Chr. Flaaten har nedlagt slik påstand:

"1. Arveavgiftskrav av 26 juli 1988 kjennes ugyldig, og utpanting av Aaslaug Flaatens privatkonto oppheves.

2. Hans Chr. Flaaten tilkjennes saksomkostninger for alle retter."

Staten v/Finansdepartementet har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse. Det er nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Kjæremålet avvises, og staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger med kr 300,-.

Subsidiært:

Kjæremålet forkastes, og staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger med kr 300,-."

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjentar Flaatens anførsler for lagmannsretten, og retter seg i det vesentlige mot lagmannsrettens bevisbedømmelse. Det inneholder ingen anførsler som utvalget kan prøve, og det må derfor avvises.

Kjæremotparten tilkjennes 300,- kroner i saksomkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Hans Chr Flaaten til staten v/ Finansdepartementet 300,- - trehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.