HR-1993-1210-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-03 |
| Publisert: | HR-1993-01210s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-01210S , jnr 1993-00460. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §256, Straffeprosessloven (1981) §391, §255, §392, §393, §401 |
Bergen byrett avsa 5 september 1991 dom med slik domsslutning i straffesak mot A:
"1. A, født xx.xx.1939, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §256, jfr. §255, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager. ....
4. B og A idømmes hver saksomkostninger med kr 1.000,- - kronerettusen -."
A begjærte fornyet behandling for lagmannsrett og anket subsidiært over lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet fornyet behandling ved beslutning av 22 november 1991. As anke over lovanvendelsen og straffutmålingen ble henvist til Høyesterett.
Høyesterett avsa 31 januar 1992 kjennelse med slik slutning:
"Anken forkastes."
A har 31 mars 1993 begjært ankesaken gjenopptatt for så vidt gjelder straffutmålingen under henvisning til straffeprosessloven §391 nr 3 og §392 annet ledd jf §401. Det er anført at de økonomiske følgene for A av advokat Bs underslag i straffutmålingsmessig henseende er egnet til å føre til en vesentlig mildere rettsfølge i form av betinget dom. Begjæringen inneholder tallmessige oppstillinger som nærmere skal redegjøre for de økomomiske konsekvenser for A. Det er nedlagt slik påstand:
"Bergen Byretts sak nr. 91-168 M, Den offentlige påtalemyndighet mot A, gjenopptas til ny behandling."
Påtalemyndigheten er kjent med begjæringen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Gjenopptakelsesbegjæringen er begrunnet i de drastiske økonomiske følger advokat Bs underslag hevdes å ha hatt for A. Dette ble også påberopt av A i forbindelse med Høyesteretts behandling av hans anke over Bergen byretts dom av 5 september 1991. I Høyesteretts kjennelse av 31 januar 1992 heter det således:
"Forsvareren har sterkt fremholdt at Bs forhold har fått katastrofale følger for domfelte som er blitt nærmest ruinert. Jeg kan ikke se at det er dokumentert at det var Bs underslag som førte til økonomiske vanskeligheter for A."
Høyesteretts kjærmålsutvalg kan ikke se at det gjennom tall oppstillingene eller det som for øvrig anføres i gjenopptakelsesbegjæringen er dokumentert følger av advokat Bs underslag som synes egnet til å føre til en vesentlig mildere rettsfølge, jf straffeprosessloven §391 nr 3. Heller ikke kan det ses å foreligge særlige forhold som gjør det meget tvilsomt om Høyesteretts kjennelse av 31 januar 1992 er riktig, jf straffeprosessloven §393 annet ledd.
Vilkårene for gjenopptakelse er etter dette ikke til stede.
Slutning:
Begjæringen forkastes.