HR-1993-1216-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-03 |
| Publisert: | HR-1993-01216s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-01216S , jnr 384/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, Straffeprosessloven (1981) §416, §271, Tvistemålsloven (1915) §44, §388, §410, §412 |
Ved stevning av 12 juli 1992, innkommet til Bergen byrett 13 august 1992, reiste A subsidiær privat straffesak mot B til fellelse etter straffeloven §270 nr 1 jf §271. Statsadvokaten hadde 25 juni 1992 henlagt anmeldelsen fra A. Denne ble ved brev av 13 juli 1992 underrettet om at den offentlige strafforfølgning var henlagt etter bevisets stilling.
Rettsmøte under saksforberedelsen etter straffeprosessloven §412 tredje ledd ble holdt 23 oktober 1992. Under rettsmøtet la B ned påstand om avvisning av saken, jf straffeprosessloven §416.
Byretten avsa 1 desember 1992 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 5 mars 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A påkjærte i rett tid lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg - med Helge Elvebakk som prosessfullmektig.
Under henvisning til straffeprosessloven §410 annet ledd jf tvistemålsloven §44 første ledd fant kjæremålsutvalget å måtte tilbakevise Elvebakk som prosessfullmektig.
Saken med kjæremålserklæring ble etter dette sendt tilbake til lagmannsretten med anmodning om at A ble gitt en kort frist til å rette på forholdet ved å inngi en kjæremålserklæring selv eller ved bistand av advokat.
A har deretter innsendt ny kjæremålserklæring. Hun gjør i kjæremålet rede for at saksøkte har utvist bedrageriforsett, hva byretten og lagmannsretten ikke fant. Hun føler seg bedratt av siktede og ber om at saken blir prøvet for byretten.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Byretten og lagmannsrettens kjennelser oppheves og hjemvises til Bergen Byrett for berammelse av hovedforhandling.
Jeg ber om å bli tilkjent saksomkostninger med kr 5.000,-."
B har anført at kjæremålet ikke foranlediger ytterligere anførsler.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse. Etter reglene i straffeprosessloven §388 kan utvalget bare prøve om det foreligger noen saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side eller noen feil ved rettens tolking av lovforskrift.
Utvalget kan ikke se at det foreligger noen slik feil.
Utvalget er enig i den tolking som er foretatt angående regelen i straffeprosessloven §416.
Bevisbedømmelsen og subsumsjonen er utvalget etter loven avskåret fra å prøve.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.