HR-1993-125-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-04 |
| Publisert: | HR-1993-00125k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 125 K/1993, jnr 17/1993 |
| Parter: | Grimstad kommune (advokat Per Aasen) mot Arne Olav Lund AS (advokat Helge Tofte). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §172, §181 |
Ved stevning av 23 februar 1989 til Sand herredsrett reiste Grimstad kommune søksmål mot Arne Olav Lund A/S med krav om erstatning for utgifter til utbedring av brudd på en inntaksledning som saksøkte hadde lagt ut i et vann. Arne Olav Lund A/S hadde engasjert Vera A/S som underentrepenør for å forestå en del av arbeidet med leggingen. Det var spørsmål om det var utvist grov uaktsomhet ved leggingen av saksøkte eller underentrepenøren, som saksøkte hadde ansvar for.
Herredsretten avsa 18 februar 1991 dom med slik domsslutning:
"1. Arne Olav Lund A/S frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."
Grimstad kommune påanket dommen til Agder lagmannsrett som 11 desember 1992 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Grimstad kommune kommune v/ordføreren dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom å erstatte Arne Olav Lund A/S v/formann i styret sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 56.198,- - femtisekstusenetthundreognittiåtte - kroner."
Dommen er avsagt med fire mot en stemme. Mindretalllet bemerket at etter Deres syn skulle Arne Olav Lund AS vært pålagt fellesomkostninger for begge..., i samsvar med tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens dommer.
Grimstad kommune har i rett tid påkjært lagmannsrettens dom, slutningens punkt 2, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Det gjøres gjeldende at firma Vera A/S' spilte en helt sentral rolle i saken, selv om den formelle motpart på bakgrunn av kontraktsforholdet var Arne Olav Lund A/S. Det vises særskilt til at oppgjøret mellom Vera A/S og kommunen gjenstår, og at dette er omtalt flere steder i dommen. Etter at herredsrettens dom forelå uten at ansvarsforholdet ble ansett klarlagt, hadde Grimstad kommune en særskilt interesse i å få prøvet dette for lagmannsretten. Det fremstår som uklart om lagmannsretten har vurdert dette. Etter omstendighetene var det ikke tilstrekkelig for lagmannsretten kun å vise til at det ikke var grunnlag for å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §180. Avgjørelsen er således for dårlig begrunnet og samtidig noe forvirrende hensett til lagmannsrettens vurdering av saksomkostningene i herredsretten.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts dom punkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Grimstad kommune tilkjennes saksomkostninger."
Arne Olav Lund A/S har i tilsvaret anført at det er tilstrekkelig at retten henviser til bestemmelsen og at den ikke har funnet grunn for å anvende unntaksregelen. Det er heller ikke noe forvirrende i at lagmannsretten har stadfestet byrettens omkostningsavgjørelse, men ilagt kommunen omkostninger for lagmannsrett. Det er en annen norm som skal legges til grunn etter tvistemålsloven §172 enn etter §180.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Arne Olav Lund AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjærmålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
Etter regelen i tvistemålsloven §181 annet ledd kan utvalget prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Utvalget kan også prøve om det er begått saksbehandlingsfeil ved avgjørelsen.
Lagmannsretten har ilagt omkostningsansvar i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, og har bemerket at det ikke var grunnlag for å anvende unntaksregelen i denne bestemmelse.
Den kjærende part har -som nevnt- fremholdt at det er uklart om lagmannsretten har vurdert om det forelå "særlige omstendigheter", og lagmannsrettens begrunnelse anser han ikke tilstrekkelig.
Når hovedregelen i §180 første ledd legges til grunn, prøver utvalget - som fremholdt i kjennelse i Rt-1991-1192 - ikke om parten på grunn av særlige omstendigheter burde ha blitt fritatt for å erstatte parten hans saksomkostninger.
Når lagmannsretten har anvendt nevnte hovedregel, trenger den ikke å begrunne hvorfor den ikke har funnet "særlige omstendigheter" som tilsier et annet resultat, jf Schei "Tvistemålsloven med kommentarer" Bind I side 384 med videre henvisninger.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget. Påstanden tas til følge, og omkostningsbeløpet settes til kr 1.500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Grimstad kommune til Arne Olav Lund AS 1.500-ettusen-femhundrekroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.