HR-1993-1263-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-09 |
| Publisert: | HR-1993-01263s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-01263S , jnr 1993-00626. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §391a, Løsgjengerloven (1900) §17, §162, §228, §257, §263, §333, §52, §53, §54, §60, §62, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §350, Legemiddelloven (1992) §20, §22, §43 |
Tønsberg byrett avsa 30 april 1993 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1967, dømmes for 3 overtredelser av straffeloven §391a første ledd, jfr. tredje ledd, to overtredelser av straffeloven §162 første ledd, en overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. §20, en overtredelse av straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, en overtredelse av straffeloven §228 første ledd, to overtredelser av drukkenskapsloven §17, en overtredelse av straffeloven §333.
Straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd, straffeloven §54 nr. 3 samt straffeloven §64 annet ledd er gitt anvendelse.
Forholdet er begått i perioden fra 23. september 1992 til 31. mars 1993.
Tiltalte frifinnes for 1 overtredelse av straffeloven §257, jfr. §263, post I b i tiltalebeslutningen.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 6 - seks - måneder.
I fengselsstraffen gjøres fradrag med 37 - trettisju - dager for varetekt, jfr. straffeloven §60.
Straffen er fellesstraff som omfatter betinget del av straff utmålt ved Tønsberg byretts dom av 24. november 1992."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen. Det hevdes at det kleber lovanvendelsesfeil ved fellelsen etter straffeloven §127. Det er ellers anket over straffutmålingen som hevdes å være for streng.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at anken over lovanvendelsen må nektes fremmet. Utvalget er imidlertid enstemmig kommet til at anken over straffutmålingen bør føre frem og at straffen dermed endres til gunst for domfelte, jf. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.
Dommen gjelder flere straffbare forhold. Overtredelsen av straffeloven §127 og §228 er klart den forgåelse som teller sterkest ved straffastsettelsen. For de øvrige forgåelser ville det stort sett bare være tale om å anvende bøtestraff. Disse forgåelser vil i medhold av §63 annet ledd bli å anse som skjerpende omstendigheter ved straffastsettelsen.
Utvalget vil opprettholde den fellesstraff som byretten har fastsatt, men slik at den i medhold av §52 nr. 2 deles i en betinget og en ubetinget del. Den ubetingede del settes til 75 dager, som da er utholdt ved varetektsfengsel, idet varetektsfradraget i dag ville utgjøre 77 dager.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Av den fastsatte straff gjøres 75 -syttifem- dager ubetinget. Denne straff er utholdt ved varetektsfengsel.
Fullbyrdelsen av den resterende del av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år.