HR-1993-127-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-04 |
| Publisert: | HR-1993-00127k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 127 K/1993, jnr 61/1993. |
| Parter: | Karen Sofie Prydz Støkken (advokat Richard A Bromander) mot Reidun Kvarberg (advokat Terje Tapper). |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §179, §54 |
30 september 1991 reiste Reidun Kvarberg sak ved Moss skifterett mot sin søster Karen Sofie Prydz Støkken i forbindelse med skifte etter foreldrene Ivar Prydz og tidligere avdøde ektefelle Dagrun Prydz.
Reidun Kvarberg nedla slik påstand:
"Prinsipalt:
Festekontrakten til "Bingen", gnr. 18, bnr. 95 i Rygge kommune datert 25. mai 1985, tinglyst 24. juni 1985, kjennes ugyldig.
Subsidiært:
Verdien av festeretten til "Bingen", gnr. 18, bnr. 95 i Rygge kommune fastsatt etter rettens skjønn, anses som gave/forskudd på arv til Karen Sofie Støkken og medtas til avregning i hennes krav på arv i boet etter Dagrun og Ivar Prydz (dødsbo nr. 2/1991 for Moss skifterett).
I begge tilfelle:
Saksøkte dømmes til å erstatte saksøkeren sakens omkostninger."
Karen Sofie Prydz Støkken krevde den prinsipale påstanden avvist under henvisning til at Reidun Kvarberg ikke hadde rettslig interesse i å få festekontrakten kjent ugyldig.
Moss skifterett avsa kjennelse 9 oktober 1992 med slik slutning:
"1. Saksøkers prinsipale påstand i sak 790/91 A avvises.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avgjør saken i sin helhet."
Reidun Kvarberg påkjærte skifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som avsa kjennelse 7 januar 1993 med slik slutning:
"1. Moss skifteretts kjennelse av 9. oktober 1992 i sak 790/91 A oppheves og saken hjemvises til skifteretten for fortsatt behandling hvorunder også Reidun Kvarbergs prinsipale påstand realitetsavgjøres.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken."
Saksforholdet ellers fremgår av skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
Karen Sofie Prydz Støkken har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at kjennelsen bygger på gal bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Verken Reidun Kvarbergs avtale med åsetesarvingen om festerett eller hennes betingede avkall på rett til boligtomt og ny åsetestakst gir henne rettslig interesse i å få kjent søsterens festekontrakt ugyldig. Hun kan heller ikke anses som part i festeforholdet selv om hun er arving i boet.
Karen Sofie Prydz Støkken har nedlagt slik påstand:
"Moss skifteretts kjennelse stadfestes."
Reidun Kvarberg gjør gjeldende at kjæremålet er et videre kjæremål, jf tvistemålsloven §404, og at kjærende part bare har anført forhold som utvalget ikke kan prøve.
Reidun Kvarberg har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Kjæremålet av 20. januar 1993 forkastes.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse av 7. januar 1993 stadfestes.
I begge tilfelle:
Reidun Kvarberg tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf tvistemålsloven §404. I det foreliggende tilfelle har §404 nr 1 ikke betydning. Dette innebærer at utvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf nr 2 og 3. Den kjærende part har ikke vært oppmerksom på disse bestemmelser.
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 uriktig. Den tar utgangspunkt i bestemmelsen slik den er forstått i rettspraksis og teori. Heller ikke lagmannsrettens vurdering av de konkrete anførsler viser at lovbestemmelsen er tolket uriktig. Bevisbedømmelsen kan utvalget ikke prøve.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.