HR-1993-1351-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-22 |
| Publisert: | HR-1993-01351s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-01351S , jnr. 670/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §184, Straffeloven (1902) §162, §317, §318, §388 |
A, født xx.xx.1963, ble ved Oslo forhørsretts kjennelse av 18 januar 1993 varetektsfengslet i medhold av straffeprosessloven §184, jf §171 første ledd nr 2. Varetektsfengslingen er senere forlenget flere ganger. Han ble ved tiltalebeslutning av 19 april 1993 tiltalt for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd jf femte ledd og straffeloven §318 første ledd jf §317. Ved forhørsrettens kjennelse av 28 mai 1993 ble han besluttet løslatt. Politiets begjæring om forlengelse av varetektsfengslingen var begrunnet med unndragelsesfare, jf straffeprosessloven §171 første ledd nr 1. Politiet påkjærte kjennelsen, og kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Lagmannsretten avsa 3 juni 1993 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1963 og - - - - kan holdes i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke utover fredag 27. august 1993 kl. 15.00."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det foreligger feil ved lovanvendelsen. Han har bodd i Norge i 17-18 år og er norsk statsborger. Hans kone og barn er norske statsborgere. Han har hele sin familie i Norge; herunder sine foreldre, sine søsken, sine tanter og onkler. Han har fast arbeid ved en restaurant som eies og drives av ham selv og to av hans brødre. Den eneste tilknytning til Makedonia er hans svigerforeldre. Dette har lagmannsretten lagt til grunn. Det er således en uriktig fortolkning når lagmannsretten finner at det er fare for unndragelse. De objektive momenter som foreligger er kun egnet til å danne en subjektiv antakelse, og dette er ikke tilstrekkelig etter straffeprosessloven bestemmelser om unndragelsesfare.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Tiltalte løslates."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at det foreligger et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset ved reglene i straffeprosessloven §388.
Kjæremålet er begrunnet med feil ved lagmannsrettens lovtolking vedrørende straffeprosessloven §171 første ledd nr. 1.
Kjæremålsutvalget viser til at lagmannsretten korrekt har vurdert de relevante faktiske forhold i saken, og på dette grunnlag funnet at det foreligger fare for unndragelse. Det er ikke dekkende når forsvareren hevder at det bare foreligger en subjektiv antagelse her.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.