HR-1993-1401-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-25 |
| Publisert: | HR-1993-01401s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-01401S , jnr. 676/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Lov om utlevering av lovbrytere i Norden (1961) §12, Straffeprosessloven (1981) §171 |
A, født xx.xx.1961, ble av Asker og Bærum forhørsrett den 13 mai 1993 varetektsfengslet for 3 uker i medhold av lov av 3 mars 1961 om utlevering av lovbrytere i Norden §12. I kjennelsen er vist til straffeprosessloven §171 første ledd nr 1 og 3. A er i Sverige siktet for ni ran og er begjært utlevert til Sverige. Han ble den 14 oktober 1991 utlevert fra Frankrike til Norge siktet for ran. Han ble domfelt for dette ran ved Eidsivating lagmannsretts dom av 20 februar 1992.
Siktedes kjæremål over fengslingen ble forkastet ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 25 mai 1993. Fengslingen er senere forlenget ved Asker og Bærum forhørsretts kjennelser av 3 juni 1993 og 17 juni 1993, ved sistnevnte kjennelse til 1 juli 1993.
Siktede påkjærte 9. juni 1993 lagmannsrettens kjennelse av 25 mai 1993 til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at spørsmålet om varetektsfengsling skulle vært avgjort etter lov av 13 juni 1975 nr 39 om utlevering av lovbrytere. Når denne lov ikke er påberopt av påtalemyndigheten eller anvendt av forhørsretten, er forhørsrettens kjennelse, anføres det, ugyldig. Det er vist til bestemmelser i Den europeiske utleveringskonvensjon og til bestemmelsen i §12 i loven av 1975.
Det er videre vist til at siktede i henhold til norske myndigheters utvisningsvedtak av 12 mai 1993 har innreiseforbud til Sverige. Det vil derfor, anføres det, være i strid med dette vedtaket om han sendes til Sverige.
Politiet er kjent med kjæremålet, og har her vist til de anførsler som ble gitt fra politiets side forut for avgjørelsen i lagmannsretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
I den kjennelse som er påkjært til utvalget, var fristen for varetektsfengsling satt til 3. juni 1993. Denne fristen er senere blitt forlenget, senest ved forhørsrettens kjennelse av 17. juni 1993, med fengslingsfrist til 1. juli 1993. Denne kjennelse kan ikke ses å være påkjært.
Det knytter seg således ikke noen rettslig interesse til lagmannsrettens kjennelse av 25. mai 1993, slik at dette kjæremålet må avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.