HR-1993-1471-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-02 |
| Publisert: | HR-1993-01471s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1992-00161 - Høyesterett HR-1993-01471S , jnr 668/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §196, §207, Straffeprosessloven (1981) §444, §445 |
A, født xx.xx.1941, ble 12 oktober 1989 pågrepet mistenkt for 2 overtredelser av straffeloven §192, §196 og §207. 13 oktober 1989 ble han varetektsfengslet frem til 3 november 1989, da han ble overført til soning av Fosen herredsretts dom av 7 desember 1988 på 40 dager fengsel for promillekjøring m.v. Han ble løslatt etter endt soning 13 desember 1989. A var undergitt brev- og besøksforbud inntil 27 oktober 1989.
Ved tiltalebeslutning av 14 februar 1991 ble han av statsadvokatene i Trondheim satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse for 4 overtredelser av straffeloven §192, §196 og §207.
Hovedforhandling for Frostating lagmannsrett fant sted 15 - 16 april 1991. Lagretten svarte nei på de spørsmål den ble forelagt, og retten avsa 16 april 1991 dom med slik slutning:
"A, født xx.xx.1941, frifinnes."
A fremsatte deretter krav om dekning av reiseutgifter i anledning hovedforhandlingen og krav om erstatning for tap lidt på grunn av forfølgningen med i alt kr 97.589,- med tillegg av advokatsalær. Erstatningskravet er begrunnet og spesifisert i brev av 2 mars 1992 fra advokat Næss. Kravet gjaldt tapt arbeidsinntekt, feriepenger, tapt anbud og verktøy som ble borte i forbindelse med varetektsfengslingen.
Statsadvokatene i Trondheim hadde ikke innvendinger mot dekning av reiseutgiftene, men gjorde forøvrig gjeldende at vilkårene for å tilkjenne erstatning ikke var tilstede.
Frostating lagmannsrett avsa 19 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Staten v/Justisdepartementet betaler reiseutgifter m.v. til A v/advokat Sverre Næss, Lillestrøm med kr 2.590,- - totusenfemhundreognitti - kroner.
2. Staten v/Justisdepartementet frifinnes for As krav på erstatning som følge av utholdt varetekt.
3. Staten v/Justisdepartementet betaler kr 990,- i saksomkostninger til A v/advokat Sverre Næss, Lillestrøm.
4. Oppfyllelsesfristen etter punkt 1 og 3 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Det nærmere saksforhold, herunder redegjørelse for rettidigheten av begjæringen, fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det vises til den begrunnelse som ble gitt i brev av 2 mars 1992 fra advokat Næss. Det fremheves særskilt at det verktøy som kreves erstattet, ble borte fordi politiet ikke tok vare på det da han ble varetektsfengslet. Forøvrig vises det til at det gjennom bevisføring i lagmannsretten er ført bevis for at han ikke har foretatt de handlinger som han var tiltalt for. Erstatningskravet fastholdes.
Statsadvokatene i Trondheim har påstått kjæremålet forkastet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Lagmannsretten har lagt til grunn at vilkårene for erstatning etter straffeprosessloven §444 ikke er til stede, idet det ikke er gjort sannsynlig at A ikke har foretatt de handlinger som var omfattet av siktelsen. Videre har lagmannsretten funnet at heller ikke vilkårene for erstatning etter §445 er til stede. Kjæremålsutvalget er enig på begge punkter, og slutter seg til den begrunnelse som lagmannsretten har gitt. Dette gjelder også i spørsmålet om erstatning for tapt verktøy. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.