HR-1993-1478-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-07 |
| Publisert: | HR-1993-01478s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-01478S , jnr 669/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Utlendingsloven (1988) §47, Straffeprosessloven (1981) §171, §388 |
A, født xx.xx.1956, er siktet for overtredelse av utlendingsloven av 24 juni 1988 nr 64 §47 annet ledd litra d, jf tredje ledd, og den 29 juni 1993 begjærte Oslo politikammer ham varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøkskontroll. Begjæringen var begrunnet med fare for bevisforspillelse.
Oslo forhørsrett avsa den 29 juni 1993 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1956, blir å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, men ikke utover 13. juli 1993, og med brev- og besøkskontroll i hele perioden."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som den 5 juli avsa kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1956, løslates."
Lagmannsrettens begrunnelse for løslatelsen er at A med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av utlendingsloven §47 første ledd litra a), men at han ikke med skjellig grunn kan mistenkes for overtredelse av loven §47 annet ledd litra d). Vilkåret for varetektsfengsling i straffeprosessloven §171 første ledd er dermed ikke til stede, jf strafferammen.
Politiet har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og gjort gjeldende at lagmannsrettens lovforståelse er uriktig.
Kjæremålet er av lagmannsretten gitt oppsettende virkning.
As forsvarer er meddelt kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da det dreier seg om et videre kjæremål har utvalget begrenset kompetanse, jf straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift, ikke rettens bevisbedømmelse og konkrete lovanvendelse.
Kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens uriktige forståelse av begrepet "i vinnings hensikt" i utlendingsloven §47 annet ledd litra d), noe som er nærmere utdypet i politiets støtteskriv til lagmannsretten i anledning kjæremålet dit.
Under drøftelsen av siktedes eventuelle medvirkeransvar i forhold til den annen siktede B, uttaler lagmannsretten:
"Det er ikke grunnlag i saksdokumentene for å si at B driver organisert virksomhet mot betaling, selv om han har mottatt betaling fra siktede A for å bistå de omtalte personer til å komme ulovlig til Norge og at det ble benyttet forfalskede pass."
Denne bevisbedømmelsen kan utvalget ikke prøve. Kjæremålet blir derfor å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.