HR-1993-1539-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-14 |
| Publisert: | HR-1993-01539s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-01539S , jnr 763/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §271, §183, §270, §49, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185, §388 |
A, født xx.xx.1952, er siktet for overtredelse av straffeloven §271, jf §270 første ledd nr 1, jf §49, straffeloven §271, jf §270 og straffeloven §183.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 9 januar 1993 ble han i medhold av straffeprosessloven §184, jf §185, jf §171, første ledd nr 2 varetektsfengslet til 5 februar 1993. Fengslingen er senere forlenget, sist til 21 juli 1993 ved Oslo forhørsretts kjennelse av 23 juni 1993. Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 29 juni 1993 ble siktedes kjæremål over forhørsrettens kjennelse av 23 juni 1993 forkastet.
Lagmannsrettens kjennelse er av siktede rettidig påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til at siktede har vært varetektsfengslet siden 9 januar 1993, uten at det er tatt ut tiltale i saken. Det vises til straffeprosessloven §388 nr 6. Til begrunnelse av kjæremålet er det vist til forsvarerens støtteskriv av 28 juni 1993 til siktedes kjæremål til lagmannsretten.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Paragrafens tidligere nr 6 - som det spesielt er henvist til i kjæremålet - ble opphevet ved lov av 11 juni 1993. Opphevelsesloven trådte i kraft straks og gjelder for kjennelser som er avsagt av lagmannsretten etter ikrafttredelsen.
Utvalget kan etter dette bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift. Det er i kjæremålet og i forsvarerens støtteskriv til kjæremålet til lagmannsretten ikke anført noe som utvalget kan prøve. Man bemerker her at lagmannsretten har vurdert om fortsatt fengsling vil være et uforholdsmessig inngrep.
Kjæremålet blir således å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.