HR-1993-1631-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1993-07-29
Publisert:	HR-1993-01631s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-01631S , jnr 672/1993.
Parter:
Forfatter:	Backer, Schei, Lund
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1981) §388, §413

I privat ærekrenkelsessak anlagt av A mot Verdens Gang A/S, redaktør B og journalist C med påstand om mortifikasjon og oppreisning, har de saksøkte begjært sikkerhetsstillelse for sine saksomkostninger overensstemmende med straffeprosessloven §413. Oslo byrett traff den 24 mars 1993 beslutning i anledning dette krav med slik slutning:

"Som vilkår for å fremme privat straffesak mot Verdens Gang m.fl. pålegges A innen 15. april 93 å stille tilfredsstillende sikkerhet for de saksomkostninger han måtte bli pålagt i saken, begrenset oppad til kr 60.000,-."

A påkjærte byrettens beslutning til Eidsivating lagmannsrett som 14 juni 1993 avsa kjennelse med slik slutning:

"Som vilkår for å fremme privat ærekrenkelsessak mot Verdens Gang m.fl. pålegges A innen 1. juli 1993 å stille tilfredsstillende sikkerhet for de saksomkostninger han måtte bli pålagt i saken, begrenset oppad til 60.000 - sekstitusen - kroner."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Det anføres at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling når det gjelder vilkåret om at det må fremstå som en nærliggende mulighet at saksøkeren vil tape saken. Lagmannsretten kom i sin kjennelse til det samme resultat som byretten og tiltrådte byrettens begrunnelse som dekkende for sitt syn. Etter å ha vurdert de foreliggende bevis "fant" også lagmannsretten at den mest nærliggende løsning vil være frifinnelse for Verdens Gang m fl.Lagmannsrettens bemerkninger hevdes å være uklare, men det synes som om lagmannsretten etter en bevisvurdering er kommet frem til samme resultat og begrunnelse som byretten. Oslo byretts beslutning inneholder imidlertid ingen bevisvurdring. Selv om byrettens avgjørelse heller ikke er helt klar, synes byrettens ressonnement utelukkende å knytte seg til en rettsstridsvurdering, dvs en ren lovanvendelse. Byretten støtter nemlig sin avgjørelse på en henvisning til de særlige grenser som er antatt å gjelde for såkalte "offentlige personer". Lagmannsrettens uklarhet hevdes å representere saksbehandlingsfeil.

Som det fremgår av stevningen dreier saken anlagt av A seg om beskyldninger om underslag og bedrageri spesielt knyttet til den eldre kvinnen Ds navn. Siktelsen mot A dreier seg om helt andre forhold enn det VG har skrevet om. Etter lagmannsrettens kjenelse er det for øvrig tatt ut tiltale. Som bevis har saksøkte tilbudt avisartikler inneholdende løse påstander fremsatt mot A. Det synes derfor ikke særlig tvilsomt hva kontradiktorisk behandling av det sannhetsbevistilbud som foreligger hittil, må føre til. Lagmannsrettens bevisvurdering synes derfor saksbehandlingsmessig sett ikke tilstrekkelig forsvarlig.

For så vidt gjelder lovanvendelsen er lagmannsrettens kjennelse fri for drøftelse av det som er anført i kjæremålserklæringen og det senere prosesskrift av 11 mai 1993. Den kjærende parts lovanvendelsesanførsler synes ikke spesielt vurdert, iallfall ikke drøftet og dermed ikke saksbehandlet på forsvarlig vis.

Det er lagt ned slik påstand:

"Prinsipalt:

A pålegges ikke å stille sikkerhet for saksomkostningene.

Subsidiært:

Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 14. juni 1993 oppheves og hjemvises til ny behandling.

I begge tilfeller:

Kjæremotpartene tilpliktes å betale A saksomkostninger for Eidsivating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Verdens Gang A/S, B og C er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Det er anført at det foreligger saksbehandlingsfeil i form av mangler ved grunnene for lagmannsrettens kjennelse. Dette kan utvalget prøve, jf §388 nr 2.

Lagmannsretten har begrunnet sitt standpunkt om at A bør pålegges å stille sikkerhet slik:

"Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer byrettens begrunnelse idet denne er dekkende også for lagmannsrettens syn. Etter en samlet vurdering av de foreliggende bevis, inklusive også det som er anført i de foran nevnte prosessskrift fra A, finner også lagmannsretten at den mest nærliggende løsning av saken er frifinnelse for Verdens Gang A/S m.fl., likesom også lagmannsretten finner det tvilsomt om A vil makte å betale de saksomkostninger han risikerer å bli ilagt."

Det avgjørende er her første setning, der lagmannsretten generelt slutter seg til byrettens begrunnelse. Utvalget vil ellers peke på at byretten ikke bare tar standpunkt til lovanvendelsesspørsmål, men også foretar en bevisbedømmelse, jf byrettens kjennelse side 1 nederst og overgangen til side 2. Utvalget kan ikke se at det som er anført mot forsvarligheten av lagmannsrettens bevisvurdering, går på denne saksbehandling.

Det kan etter dette ikke konstateres feil som bør lede til opphevelse av kjennelsen, og kjæremålet blir å forkaste. Det settes ny frist for å stille sikkerhet.

Slutning:

Kjæremålet forkastes, dog slik at fristen for sikkerhetsstillelse settes til 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.