HR-1993-1662-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-30 |
| Publisert: | HR-1993-01662s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-01662S , jnr 840/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Backer, Schei, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §352, Straffeprosessloven (1981) §388, §436 |
Kongsberg byrett avsa 19 november 1992 dom med slik domsslutning forsåvidt angår A:
"2.a) A, født xx.xx.1974, dømmes for forseelse mot straffeloven §352 annet ledd, til en straff i form av en ubetinget bot stor kr 1.000,- - kronerettusen -, subsidiært 5 - fem - dager fengsel dersom boten ikke betales.
b) A dømmes i medhold av straffeprosessloven §436 til å betale saksomkostninger med kr 1.000,- - kronerettusen -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra denne doms forkynnelse."
A begjærte fornyet behandling for lagmannsrett, men dette ble nektet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 18 desember 1992.
A har i skriv av 4 februar 1993 begjært saken gjenopptatt.
Kongsberg byrett avsa 21 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om gjenopptagelse av straffesak nr. 92-00443 M forkastes."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 8 juni 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten ikke synes å ha tiltro til det den hovedtiltalte i saken, B, nå forklarer. Han hevder at A ikke var med på den straffbare handlingen. Det hevdes at ingen vitner har bekreftet at A var med på det som skjedde. Det fremsettes innvendinger mot hvordan politiforklaringene er nedtegnet, og det hevdes at faktum ikke er klarlagt. Det er i kjæremålserklæringen ikke nedlagt noen formell påstand.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, men ikke bevisvurderingen.
Utvalget kan ikke se at det i kjæremålet er anført noe som kan prøves av utvalget.
Kjæremålet må avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.