HR-1993-1712-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-08-20 |
| Publisert: | HR-1993-01712s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-01712S , jnr 710/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388 |
Ved stevning datert 24 oktober 1991 reiste A privat straffesak mot B. I saksforberedende møte den 28 april 1993 reiste A krav om at statsadvokat Walter Wangberg, kontormedarbeider Elna Johnsen og byrettsdommer Svein Simonnæs skulle føres som vitner ved hovedforhandlingen. B motsatte seg denne vitneførsel.
Bergen byrett traff den 26 mai 1993 beslutning om at statsadvokat Walter Wangberg og kontormedarbeider Elna Johnsen kunne føres som vitner i saken. Samme dag avsa byretten kjennelse med slik slutning:
"Svein Simonnæs vert nekta førd som vitne i sak 9102598 for Bergen byrett."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som den 15 juni 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Saksforholdet og As tidligere anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. A gjør gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten har sett bort fra at vitnet Simonnæs har viktige opplysninger å gi, selv om han ikke var påtaleansvarlig i Siren-saken verken i 1989 eller i 1991. A anmoder i kjæremålet lagmannsretten om å omgjøre sin kjennelse og har for Høyesteretts kjæremålsutvalg nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises."
Kjæremålet er meddelt Bs prosessfullmektig. Lagmannsretten har i oversendelsesbrevet til Høyesteretts kjæremålsutvalg meddelt at lagmannsretten ikke finner grunn til å endre kjennelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det dreier seg om et videre kjæremål og at utvalgets kompetanse ved straffeprosessloven §388 er begrenset til å prøve om det er begått feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten eller om lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig.
Lagmannsretten har vurdert den anførsel som ble fremsatt i kjæremålet til lagmannsretten, og det foreligger således ingen saksbehandlingsfeil. Lagmannsrettens vurdering kan kjæremålsutvalget ikke overprøve.
Kjæremålet vil etter dette bli å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.