HR-1993-1728-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-08-23 |
| Publisert: | HR-1993-01728s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-??? - Høyesterett HR-1993-01728S , jnr 703/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §276, Straffeprosessloven (1981) §171, §183, §185, §275, §286, §288, Valutalova (1950), Råfiskloven (1951), Fiskekvalitetsloven (1959), Tolloven (1966), Merverdiavgiftsloven (1969), Regnskapsloven (1977), §184, §185, Saltvannsfiskeloven (1983) |
A, født xx.xx.1941, er av Vest-Finnmark politikammer den 1 august 1993 siktet for overtredelse av straffeloven §276, jf §275, straffeloven §183, straffeloven §185, annet ledd og for overtredelse av straffeloven bestemmelser om regnskapsførsel m.v., §286, 2 straffalternativ, jf §288. Han er videre siktet for overtredelse av regnskapsloven, merverdiavgiftsloven, tolloven, saltvannsfiskeloven, råfiskloven, lov om kvalitetskontroll med fiskevarer, lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi, samt valutaloven.
Ved Hammerfest forhørsretts kjennelse av 3 august 1993 ble A varetektsfengslet for 4 uker, til 30 august 1993, under henvisning til straffeprosessloven §184 og §185, jfr §171, første ledd nr. 2. Av kjennelsen fremgår at forhørsretten fant at det var skjellig grunn til å mistenke siktede for å ha forholdt seg som beskrevet i siktelsens post I og II, som gjelder grovt utroskap og dokumentfalsk. Retten fant det ikke nødvendig å gå inn på de øvrige postene i siktelsen.
Ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 11 august 1993 ble siktedes kjæremål mot fengslingskjennelsen forkastet. I motsetning til forhørsretten kom lagmannsretten til at også bestemmelsen om gjentakelsesfare, straffeprosessloven §171, første ledd nr 3, ga grunnlag for fengsling.
Siktede har rettidig påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet er det blant annet vist til at siktede forgjeves har anført at de av politiet beslaglagte kvitteringer/utgiftsbilag viser at de pengebeløp som fremgår av siktelsens post I er brukt i fornærmede ATFB's (Arkhangelsk Trawl Fleet Base) interesse. Det er uheldig at hverken forhørsretten eller lagmannsretten synes å ha prøvet dette forhold. En enkel gjennomgang av ugiftsbilagene vil etter siktedes mening vise hva de i siktelsen anførte pengemangler er brukt til. En ignorering av dette forhold er en saksbehandlingsfeil som antas å ha vært avgjørende for rettens feilslutning.
Hverken den generelle eller de spesielle grunner for varetekt foreligger og fengslingen er et uforholdsmessig inngrep overfor siktede.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet og har i påtegning 16 august 1993 bestridt at det foreligger noen saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens kjennelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling.
Den anførte saksbehandlingsfeil er at lagmannsretten - til tross for at dette var tatt opp i kjæremålet - ikke har krevet fremlagt dokumenter som skal være beslaglagt av politiet. Lagmannsretten har imidlertid funnet at den fremlagte dokumentasjonen må "anses fullt tilstrekkelig". Kjæremålsutvalget kan slik saken foreligger opplyst, ikke se at det her foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet. Det tilføyes at uregelmessighetene i siktedes avregninger i og for seg er på det rene, og at det i en så vidt komplisert sak som dette vil være nødvendig med en omfattende etterforskningfor å klarlegge holdbarheten av siktedes opplysninger om årsaken til uregelmessighetene.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.