HR-1993-179-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-25 |
| Publisert: | HR-1993-00179k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00179K , jnr 93-00116. |
| Parter: | X (advokat Trygve Undem) mot Y (advokat Asbjørn Stokkeland). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Schei, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §46, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Saken gjelder krav om midlertidig avgjørelse om nektelse av samværsrett.
X og Y, som var samboere fra august 1990 til oktober 1991, har en datter sammen, D, født xx.xx.1991. I forbindelse med søksmål fra Y om samværsrett ble det inngått rettsforlik mellom partene 22 januar 1992. Rettsforliket fastslo farens rett til samvær med datteren og regulerte dette nærmere.
X påanket rettsforliket og begjærte samtidig utsatt tvangskraft. Utsatt tvangskraft ble ikke gitt. Hun reiste da ny sak ved Dalane herredsrett med krav om at Y skulle nektes samværsrett, og krevde midlertidig avgjørelse om det samme. Anken over rettsforliket ble trukket tilbake, og saken om rettsforliket ble hevet.
Ø herredsrett traffødt xx.xx.1992 midlertidig avgjørelse i saken med slik slutning:
"1. Y. har så lenge saken varer rett til begrenset og kontrollert samvær med datteren D, inntil 4 timer hver tredje lørdag mellom kl. 1200 og 1600, første gang lørdag 30. januar 1993.
Besøkene skal skje hjemme hos Y.'s foreldre eller søster og slik at en av disse er tilstede. X kan kreve at en av Y's foreldre/hans søster er med ved avhenting av D.
Alternativt skal samvær av samme omfang skje i samråd med og under tilsyn av barnevernsmyndighetene om en av partene heller skulle ønske dette, og ordning lar seg gjennomføre innen fastsatt tidspunkt for oppstart.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
X påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som avsa kjennelse 10 februar 1993 med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler X og/eller det offentlige kr 1.500,- - kronerfemtenhundre 00/100 - til Y. innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lagmannsrettens kjennelse ble avsagt under dissens. En dommer mente spørsmålet om samværsrett burde utstå til den sakkyndige uttalelsen i hovedsaken forelå.
X har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført feil ved rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen.
Kjærende part viser til tidligere anførsler og gjør gjeldende at man foregriper begivenhetenes gang ved å beslutte samvær før det foreligger en spesialfagkyndig uttalelse. Hovedforhandling er berammet til 21 juni 1993. Kjærende part opplyser at selv om hun får medhold i at det ikke skal være noen formalisert samværsrett før hovedforhandlingen, er hun innstilt på at samvær kan finne sted for at de sakkyndige skal kunne iaktta hvordan samvær mellom far og datter fungerer. Det er ellers anført at de momenter lagmannsretten bygger sin avgjørelse på, ikke begrunner midlertidig samværsrett.
X har nedlagt slik påstand:
"1. Y. tilkjennes ikke samvær mens saken for Ø herredsrett er under behandling.
2. X, eventuelt det offentlige, tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Y viser i sitt tilsvar til tidligere anførsler. Han påpeker ellers at barneloven §46 åpner for å beslutte midlertidig avgjørelse om alt som en endelig avgjørelse kan gå ut på. Det er derfor ikke å foregripe begivenhetenes gang å beslutte midlertidig samværsrett. Til lagmannsrettens begrunnelse er det bl a anført at hensynet til barnets beste er godt ivaretatt.
Y har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. X tilpliktes å betale Y., eventuelt det offentlige saksomkostningene for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor etter tvistemålsloven §404 begrenset til å gjelde den generelle lovtolking og lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålet er oppgitt til å gjelde rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Bevisbedømmelsen kan utvalget ikke prøve. Det er ikke gjort gjeldende lovtolkingsfeil - feil i den generelle lovforståelse. Det som er anført, gjelder den konkrete vektlegging av de enkelte momenter. Kjæremålet må etter dette avvises.
Kjæremotparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse settes til kr 1.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler X til Y 1.000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.