HR-1993-1806-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-02 |
| Publisert: | HR-1993-01806s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-01806S , jnr 740/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §53, §260, §52, §54, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §350, §38 |
Bergen byrett avsa 16 juni 1993 dom med slik domsslutning:
"Tiltalte, A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av Straffeloven §229, 1. straffalternativ Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punkt til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Av straffen gjøres 45 - førtifem - dager ubetinget og den resterende del betinget med en prøvetid på to år og på det vilkår at han i et år står under tilsyn av kriminalomsorg i frihet på den måte kriminalomsorg i frihet bestemmer og på det særskilte vilkår at han avholder seg fra bruk av alkohol i den tiden han står under tilsyn, jfr. straffeloven §53, nr. 2 og §53, nr. 3c.
Straffeloven §63 annet ledd er iaktatt.
Han frifinnes for overtredelse av Straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd.
Det gjøres fradrag for utholdt varetekt med en dag i den ubetingede del av dommen."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold vises til byrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at anken over straffutmålingen bør tas til følge, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
I tiltalen for overtredelse av straffeloven §229 første straffalternativ, ble grunnlaget angitt å være at tiltalte hadde slått og/ellers sparket fornærmede i ansiktet og/eller hodet slik at fornærmede besvimte og ble påført "3 små kutt i bakhodet og en lettere hjernerystelse".
Om det som skjedde under hovedforhandlingen har forsvareren anført i anken:
"Etter at bevisførselen ved vitneforklaringer og dokumentasjon var avsluttet, reiste rettens administrator spørsmål om muligheten til å få fremlagt en "slosshanske" som var nevnt i forklaringen fra vitne B. Bruk av noen "slosshanske" i forbindelse med det tiltalen gjaldt, hadde overhodet ikke vært tema under etterforskningen, og det var heller ikke blant dokumentene opplyst noe om beslag av "slosshanske", ei heller var domfelte avhørt om dette.
I forbindelse med administrators forespørsel, opplyste aktor under hovedforhandlingen at påtalemyndigheten ved uttagelse av tiltalebeslutningen ikke hadde lagt til grunn at domfelte hadde benyttet noe redskap eller slagvåpen mot C, og at noe slikt heller ikke ville bli anført fra aktoratets side etter bevisførselen.
Uten at partene ble gitt ytterligere anledning til å uttale seg, besluttet retten å be aktor henvende seg til etterforsker ved Laksevåg lensmannskontor for å høre om der fantes noen "slosshanske", og eventuelt be denne bragt til retten.
Etter at aktor hadde gjentatt sitt standpunkt om ikke å påberope at slosshansken var benyttet, utførte aktor rettens anmodning.
Etter at aktor hadde påbegynt sin prosedyre ble så "slosshansken" bragt til rettens bord av vedkommende politietterforsker. Tiltalte fikk et kort spørsmål om han hadde sett denne gjenstanden tidligere, og hvilket han besvarte benektende. Etter dette fortsatte aktor sin prosedyre uten i denne å gjøre gjeldende at slosshansken skulle vært brukt mot C.
Ettersom hverken aktor eller rettens administrator hadde advisert en eventuell betydning av fremleggelse av "slosshansken", ble det heller ikke lagt vekt på dette i forsvarerens prosedyreinnlegg. Dette hadde også sin bakgrunn i at bevisførselen ikke hadde omhandlet bruk av "slosshanske".
Av rettens premisser fremgår imidlertid at slosshansken har fått en sentral betydning under drøftelsen av straffutmålingen, og altså uten å ha vært gjenstand for noen omtale utover å ha passert gjennom hendene på rettens medlemmer under partenes prosedyreinnlegg."
Den møtende aktor har bekreftet at hun ikke prosederte på at hansken var benyttet - det dreier seg for øvrig om en klatrehanske. Utvalget forstår for øvrig påtegningen slik at aktor ikke har innvendinger av betydning mot forsvarerens fremstilling av det som skjedde under rettens forhandlinger. Det fremgår for øvrig også av rettsboken at hansken først ble fremlagt etter at vitneførselen var avsluttet.
Under vurderingen av skyldspørsmålet legger retten til grunn at domfelte slo og sparket fornærmede. Under straffutmålingen legger retten til grunn at hansken ble benyttet, og den bemerker at "de tre kuttene i hodet er forenlig med sår en kan tenkes å få fra piggene på en "slosshanske"".
I anken er anført at retten har opptrådt i strid med prinsippene i straffeprosessloven §38, og at domsgrunnene er uklare når det gjelder spørsmålet om hva som faktisk er lagt til grunn når det gjelder bruk av hansken som slagvåpen. Utvalget kan ikke se at den første av disse anførsler kan føre fram. Om hansken faktisk ble benyttet, er et spørsmål som utvalget kan prøve som ledd i vurderingen av straffutmålingen. I denne forbindelse bemerkes:
I politiforklaringen fra det vitnet som nevnte hansken, er det ikke sagt noe som knyttet bruken av hansken til den vold som ble forøvet mot fornærmede. For så vidt skjønnes forklarte ikke vitnet seg annerledes under hovedforhandlingen, og vitnet var dimmitert da spørsmålet om å få hansken fremlagt ble tatt opp. Om de sår fornærmede var påført, var forenlige med bruk av hansken, var ikke belyst ved den dokumenterte legeerklæring, og noen ytterligere bevisførsel om dette fant ikke sted. På bakgrunn av at heller ikke aktor fant å kunne legge til grunn at hansken var benyttet, finner heller ikke utvalget at dette kan legges til grunn.
Uansett dette, var den vold som ble utøvet hensynsløs og grov. Når påtalemyndigheten likevel nedla påstand om 60 dager betinget fengsel, var det fordi saken var blitt forholdsvis gammel og på grunn av den rehabilitering som har funnet sted. Utvalget har funnet å burde slutte seg til denne vurdering.
Påtalemyndigheten la ned påstand om at det skulle gis betinget med tilsyn, men ellers på vanlige vilkår. Det fremgår ikke av rettsboken at spørsmålet om å fastsette totalavhold som vilkår ble forelagt domfelte, jf straffeloven §53 nr 1 første ledd i.f. Utvalget finner ikke grunn til å opprettholde vilkåret. Utvalget finner heller ikke grunn til å ilegge bot i tillegg til betinget fengselsstraff.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 første alternativ og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 60 - seksti - dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år. Som særskilt vilkår fastsettes at domfelte skal stå under tilsyn, jf straffeloven §53 nr 2. I straffen fragår 1 - en - dag for varetektsfengsel.
A frifinnes for overtredelse av straffeloven §260 første ledd, jf tredje ledd.