HR-1993-1809-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-02 |
| Publisert: | HR-1993-01809s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-01809S , jnr 760/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, Løsgjengerloven (1900) §17, §350, §52, §63 |
Romsdal herredsrett avsa 29 juni 1993 dom med slik domsslutning:
"1) A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd 1. straffalternativ, jfr. første ledd, drukkenskapsloven §17 og straffeloven §228 første ledd til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager, hvorav 24 - tjuefire - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg. Straffeloven §63 annet ledd er iaktatt.
2) A, født xx.xx.1961, dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 1.000,00 - ettusenkroner -."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over saksbehandlingen og lovanvendelsen, subsidiært over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen delvis bør oppheves, jf straffeloven §350 første ledd nr 1.
Opphevelsen gjelder den overtredelse av løsgjengerloven §17 som han er dømt for. I dommen er vist til de opplysninger domfelte ga om hva han hadde drukket. Man kan ikke av disse opplysninger - som ikke kommenteres av retten - utlede at han kan ha vært beruset på handlingstidspunktet. Retten har heller ikke kunnet knytte vurderingen av beruselsen til vitneutsagn. Det avgjørende for retten synes å ha vært "at han hadde taklet situasjonen annerledes dersom han bare hadde vært påvirket". Etter utvalgets oppfatning er herredsrettens begrunnelse her ikke tilfredstillende.
De anførsler som gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen vedrørende de to tilfeller av overtredelse av straffeloven §228, finner utvalget klart ikke kan føre fram. For så vidt gjelder det første av disse tilfeller er §228 annet ledd anvendt med rette.
Utvalget finner - likeledes enstemmig - at det ikke er grunn til å nedsette straffen. Selv om det i det første av voldstilfellene bare ble dyttet, var dette farlig, den faktiske situasjon tatt i betraktning. Etter utvalgets mening hadde herredsretten ingen foranledning til å gå inn på spørsmålet om bortfall av straffen eller straffenedsettelse etter §228 tredje ledd. Utvalget er også enig med herredsretten for så vidt gjelder vurderingen av det annet tilfelle av overtredelse av §228. Opphevelsen for så vidt gjelder løsgjengerloven §17 har ingen betydning for straffutmålingen.
Utvalget har ikke funnet grunnlag for å henvise den del av anken som gjelder overtredelser av §228 til Høyesterett.
Domsslutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av løsgjengerloven §17.
For øvrig nektes anken fremmet.