HR-1993-1811-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-02 |
| Publisert: | HR-1993-01811s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-01811S , jnr 720/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §33, §13, §21 |
A, født xx.xx.1953, ble 12 mai 1993 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §13 og §21, jf forskrift om kjøre- og hviletid for fører av lastebil, kombinert bil- og vogntog §3 og §7.
A samtykket ikke i beslag av sitt førerkort og påtalemyndigheten begjærte 12 mai 1993 Toten forhørsretts samtykke til fortsatt beslag av førerkortet, jf vegtrafikkloven §33 nr 5. Forhørsretten avsa 4 juni 1993 kjennelse med slik slutning:
"Politiets begjæring om fortsatt førerkortbeslag, jfr. vegtrafikkloven §33 nr. 5 tilhørende A, f. xx.xx.1953, tas til følge."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 22 juli 1993 kjennelse med slik slutning:
"Beslag av førerkort tilhørende A, født xx.xx.1953, oppheves."
Lagmannsretten la til grunn at fortsatt beslag ville være et uforholdsmessig inngrep mot siktede.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens resultat er korrekt, men at lagmannsretten skulle ha prøvet om beslaget hadde hjemmel i lov.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at den kjærende part fikk medhold i lagmannsretten. Kjæremålet er derfor gjenstandsløst og må avvises. Lagmannsretten hadde for øvrig ingen plikt til å ta standpunkt til andre anførsler enn den som ble avgjørende.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.