HR-1993-1825-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-03 |
| Publisert: | HR-1993-01825s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-01825S , jnr. 935/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Lov om utlevering av lovbrytere i Norden (1961), Straffeprosessloven (1981) §171, Lov om utlevering av lovbrytere i Norden (1961) §12, Utleveringsloven (1975), §184, §388 |
A, født xx.xx.1961, og tysk statsborger, ble varetektsfengslet ved Asker og Bærum forhørsretts kjennelse av 13 mai 1993 for 3 uker, i medhold av lov av 3 mars 1961 nr 1 om utlevering av lovbrytere til de nordiske land §12, jf straffeprosessloven §171 første ledd nr 1 og 3. Han er begjært utlevert til Sverige der han er siktet for ran. Han ble utlevert til Norge fra Frankrike i 1991, siktet for ran som han senere er domfelt for her i landet.
Fengslingen er senere forlenget flere ganger. Ved Asker og Bærum forhørsretts kjennelse av 26 august 1993 ble fengslingsfristen forlenget til 9 september 1993. Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 30 august 1993 ble As kjæremål over denne kjennelsen forkastet.
A har 31 august 1993 påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det er uriktig å avgjøre fengslingsspørsmålet på grunnlag av loven av 1961 om utlevering av lovbrytere til de nordiske land. Etter hans mening må fengslingsspørsmålet vurderes etter lov av 13 juni 1975 nr 39. Siden denne loven ikke er påberopt av påtalemyndigheten og heller ikke lagt til grunn hverken av forhørsretten eller lagmannsretten, mener han at fengslingen er ugyldig.
Han hevder videre at det ikke kan begrunne varetektsfengsel i Norge at det kan være fare for gjentakelse av straffbar handling i utlandet.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388. Det lovvalgsspørsmål som er reist i saken, har utvalget tatt standpunkt til i kjennelse avsagt 1 september 1993 i sak l nr 1783/1993, som gjaldt samme saksforhold som nærværende sak. Utvalget var enig med lagmannsretten i at lov av 3 mars 1961 nr 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige kom til anvendelse ved avgjørelsen av fengslingsspørsmålet. Det vises til kjennelsen.
Kjæremålsutvalget bemerker for øvrig at henvisningen til straffeprosessloven §171 nr 1 er tilstrekkelig til å begrunne fengslingskjennelsen, og utvalget finner det unødvendig å ta standpunkt til lovtolkingen vedrørende bruken av straffeprosessloven §184 jf §171 nr. 3.
Kjæremålet blir å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.