HR-1993-1844-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-09 |
| Publisert: | HR-1993-01844s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-01844S , jnr. 934/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §392 |
Gulating lagmannsrett avsa 18. desember 1969 dom med slik domsslutning:
"A dømmes til straff for 8 forbrytelser mot straffeloven §256 jfr. §255, og 2 forbrytelser mot straffeloven §255. Som straff for disse forbrytelser og de forbrytelser og forseelser som han ble straffedømt for ved Bergen byretts dom av 18. juni 1969 fastsettes, under henvisning til straffeloven §64 første ledd og §63 annet ledd, en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
Han fradømmes for alltid retten til å drive advokatvirksomhet.
I erstatning til B dømmes han til å betale kr 48.000 - førtiåtte tusen kroner - innen 2 - to - uker fra idag.
Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for byretten og lagmannsretten med kr 20.000 - tjue tusen kroner -."
A påanket lagmannsrettens dom for så vidt angikk saksbehandlingen og lovanvendelsen, subsidiært straffutmålingen, og videre den idømte erstatning og saksomkostningene.
Høyesterett avsa 6. mai 1970 dom med slik domsslutning:
"I lagmannsrettens dom gjøres den endring:
Fengselsstraffen settes til 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
For øvrig forkastes anken."
Ved brev av 12 september 1992 begjærte A Høyesteretts dom gjenopptatt. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 25 februar 1993 kjennelse med slik slutning:
"Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes."
A har ved brev av 5 august 1993 begjært Høyesteretts dom gjenopptatt. Han kommer på nytt inn på at det foreligger motstrid mellom en høyesterettsdom og en tidligere høyesterettsavgjørelse. Det er vist til at der foreligger et klart prejudikat som Høyesterett ved en grov feil har oversett. Kjæremålsutvalget plikter å ta standpunkt til om der foreligger et prejudikat. Hjemmel for gjenopptagelse skal være at Høyesterett ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om det her forelå et prejudikat, og derfor heller ikke har prøvet prejudikatets betydning.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at de påberopte opplysninger åpenbart er uten betydning for spørsmålet om gjenopptakelse av Høyesteretts dom, og gjenopptakelsesbegjæringen blir derfor å forkaste.
Utvalget vil for ordens skyld bemerke at spørsmålet om gjenopptakelse er vurdert også i forhold til straffeprosessloven §392 annet ledd slik bestemmelsen lyder etter endring ved lov 11 juni 1993.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes.