HR-1993-1892-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-16 |
| Publisert: | HR-1993-01892s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-01892, jnr. 952/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §391a, §39, §49, §52, §53, §54, §62, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Romsdal herredsrett avsa 23 juli 1993 dom som for A har slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1957, dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §258 jfr. §257 jfr. §49, for en forbrytelse mot straffeloven §257 jfr. §49, for en forseelse mot straffeloven §391a, jfr. §257 og for en forbrytelse mot legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 29 - tjueni - dager for varetektsfengsling. Straffen er en fellesstraff etter fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3 og omfatter reststraff på 257 dager.
Han frifinnes etter tiltalens post IV b."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommen.
Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsrett for de forhold han er dømt for, med unntak av tiltalens post IV litra a. Subsidiært har han anket over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at lagmannsrettsbehandling ikke bør tillates, men at straffen bør endres til gunst for domfelte i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Domfelte ble ved dom av 26 september 1991 ilagt en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder, i det alt vesentlige for voldsforbrytelser. Han ble underlagt sikring etter straffeloven §39 nr 1 a-c. Han ble løslatt 10 mars 1993 med en resttid på 257 dager. Han står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.
A er nå dømt for forsøk på innbruddstyveri, forsøk på tyveri fra en spilleautomat, naskeri i en forretning og for å ha brukt heroin ved en anledning.
De forhold han nå er dømt for, er av en annen art enn de som medførte en langvarig fengselsstraff ved den tidligere dom. Dette kunne tilsi at det ble avsagt særskilt dom for de nye forhold. Han har imidlertid forgått seg på nytt kort tid etter løslatelsen og har en lang rekke dommer for vinningsforbrytelser.
Kjæremålsutvalget finner at reaksjonen på de nye forhold blir noe for streng dersom resttiden må sones fullt ut. Utvalget er kommet til at det bør avsies en deldom, der 120 dager av den fastsatte straffen gjøres ubetinget, mens resten, åtte måneder, gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf straffeloven §52, §53 og §54.
A har sittet i varetekt etter herredsrettens dom og tilkommer varetektsfradrag med 84 dager.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av 8 -åtte- måneder av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år, mens 120 -etthundreogtyve- dager blir å fullbyrde. I den ubetingede del av straffen fragår 84 -åttifire- dager for varetektsfengsel.