Hopp til innhold

HR-1993-1931-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-09-23
Publisert: HR-1993-01931s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-01931S , jnr 937/1993.
Parter:
Forfatter: Skåre, Aasland, Tjomsland
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §35, Tolloven (1966) §61, §63, §24, Straffeprosessloven (1981) §281, §297, §350, Alkoholloven (1989) §10-1, §2-1, §37d


Oslo byrett avsa 4. mars 1993 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1933, dømmes for overtredelse av tolloven §61 jf. §24, jf. Tollforskrifter pkt. 4.5.1, og alkoholloven §10-1, jf. §2-1, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en bot til statskassen på kr 2.500,- - totusenfemhundre - subsidiært fengsel i 5 - fem dager.

2. A dømmes til å tåle inndragning av 3 flasker a 0,7 Scharlachberg Meisterbrand til fordel for statkassen, jf. straffeloven §35 og §37d."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. Domfelte har - slik kjæremålsutvalget forstår rettsmiddelerklæringen - prinsipalt begjært fornyet behandling, subsidiært anket over saksbehandlingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at byrettens dom med hovedforhandling må oppheves jf straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1. Domfelte møtte ikke til hovedforhandling selv om han var lovlig stevnet, og retten besluttet saken fremmet etter straffeprosessloven §281. Det fremgår av rettsboken at hans politiforklaring 22 april 1992 ble lest opp. I denne forklaringen gjorde han blant annet gjeldende at forskjellige telefaxer han hadde mottatt, var bevis for hans uskyld i saken. Disse telefaxene ble levert politiet og er blant sakens dokumenter. Det fremgår imidlertid ikke av rettsboken eller dommen om byretten ble gjort nærmere kjent med dette materialet. Det fremgår derfor heller ikke om byretten har vurdert om materialet skulle legges frem etter straffeprosessloven §297 annet ledd, og hvilken betydning det i så fall ville hatt for rettens avgjørelse.

Kjæremålsutvalget finner etter omstendighetene at dette må ansees som en saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på dommens innhold.

Slutning:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.