HR-1993-1934-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-23 |
| Publisert: | HR-1993-01934s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-01934S , jnr 936/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, Straffeprosessloven (1981) §347, Domstolloven (1915) §153, §379 |
Ved påtegning av 25 mai 1993 til Bergen forhørsrett begjærte Bergen politikammer forhørsrettens kjennelse for at førerkort tilhørende A, født xx.xx.1948, i medhold av vegtrafikkloven §33 nr 5 kunne holdes beslaglagt inntil saken mot han var endelig avgjort, idet han med skjellig grunn var mistenkt for å ha ført motorvogn påvirket av alkohol i Åsane i Bergen den 5 mai 1993. Bergen forhørsrett avsa den 28 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"Politiet kan holde førerkortet til A fortsatt beslaglagt inntil saken er rettskraftig avgjort, dog ikke ut over 5. mai 1995." Kjennelsen ble forkynt for siktede ved avsigelsen. Det fremgår av rettsboken at han ble gjort kjent med kjæremålsadgangen og at han tok betenkningstid. Ved skriv av 16 juni 1993, innkommet Bergen byrett den 21 samme måned, påkjærte siktede forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett og begjærte samtidig oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. I begjæringen om oppreisning, hvor oversittelse av kjæremålsfristen ble erkjent, ble det bl.a. vist til at dette skyldtes at siktede på grunn av depresjon ikke hadde vært i stand til på skikkelig vis å ivareta sine interesser. Det var vist til en vedlagt legeattest av 15 juni 1993.
Ved Gulating lagmannsretts kjennelse av 14 juli 1993 ble kjæremålet avvist i medhold av straffeprosessloven §379, første ledd, annet punktum, jf §347.
Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet er det særlig anført:
Lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §347 feil når det er lagt til grunn at oversittelsen av kjæremålsfristen kan legges siktede til last. Selv om bestemmelsen er bygd over samme lest som domstolloven §153, synes det klart at det ved anvendelse av straffeprosessloven §347 skal utvises en større rimelighet til fordel for den part som som har oversittet en frist enn innenfor sivilprosessens område. Blant annet er det kun vedkommende parts egen forsømmelse som skal ligge til grunn for vurderingen idet det ikke skal skje en identifikasjon med feil som kan tilbakeføres til prosessfullmektigen. Første setning på side 4 i lagmannsrettens kjennelse kan i så måte misforstås.
Lagmannsrettens aktsomhetsnorm når det gjelder hvorvidt oversittelsen kan legges siktede til last er under enhver omstendighet for streng.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse i saken, i og med at lagmannsretten har avvist kjæremålet over forhørsrettens kjennelse.
Forhørsrettens kjennelse ble forkynt for siktede i rettsmøte 28 mai 1993 samtidig med at kjennelsen ble avsagt. Han ble gjort kjent med kjæremålsadgangen. Hans forsvarer var også tilstede. Kjæremålsfristen utløp 11 juni 1993. Kjæremålet er datert 16 juni, men stemplet innkommet i retten først 21 juni.
Kjæremålsfristen er oversittet, og kjæremålsutvalget er enig i lagmannsrettens begrunnelse for å avvise kjæremålet. Det vises til denne.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.