Hopp til innhold

HR-1993-194-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-04-01
Publisert: HR-1993-00194k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-00194K , 93-00065.
Parter: Kirsten Tharaldsen (Advokatfirmaet Schjødt ANS Per Olav Tharaldsen v/advokat Nils-Henrik Petterson) mot Zürich Forsikring (advokat Fenger Grøn).
Forfatter: Sinding-Larsen, Bugge, Schei
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §176, §179, §181


I sak om utbetaling av forsikringsoppgjør avsa Oslo byrett 13 september 1991 dom med slik domsslutning:

"1. Forsikringsselskapet Zürich, Schweizisk Aktieselskap frifinnes.

2. Kirsten og Per Olav Tharaldsen dømmes en for begge og begge for en innen 2 - to - uker å betale saksomkostninger med kr 25.750,- - tjuefemtusensyvhundreogfemti - til Forsikringsselskapet Zürich Forsikring, Scweizisk Aktieselskap."

Kirsten og Per Olav Tharaldsen påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som 15 januar 1993 avsa dom med slik domsslutning:

"1. Forsikringsselskapet Zürich Forsikring dømmes til å betale til Kirsten og Per Olav Tharaldsen 310.385,- - trehundreogtitusentrehundreogåttifem - kroner med tillegg av 18 - atten - % renter p.a. fra 11.5.1988 til betaling skjer.

2. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett dømmes Zürich Forikring til å betale til Kirsten og Per Olav Tharaldsen 72.600,- - syttitotusensekshundre - kroner.

3. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

Kirsten og Per Olav Tharaldsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens dom til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt angår saksomkostningene som ble (ekskl rettens omkostninger) nedskåret fra det krevede kr 90.100,- til kr 60.000,-. Det er anført to grunnlag for at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Det ene er at avgjørelsen fremstår som vilkårlig og/eller klart uforsvarlig. Det er fremhevet at saken var usedvanlig viktig for de kjærende parter. Det ble påstått at de var forsikringssvindlere. Saken var som sådan en voldsom belastning og tilsa et meget omfattende arbeid. Det var nødvendig å legge ned svært meget arbeid i saksundersøkelser, og lagmannsretten kan umulig ha hatt noen mulighet for å danne seg noen begrunnet oppfatning om hvilket arbeid som var nedlagt. Saken var også omfattende i retten. For byretten gikk det med 1 1/2 dag, mens det for lagmannsretten gikk med to dager. Tradisjonelt medfører det mer arbeid enn for motparten å være saksøker og ankende part. Det har til dels vært meget vanskelig å få frem de nødvendige dokumenter i saken fra Zürich Forsikrings side. Det ble ikke protestert mot de innleverte saksomkostningsoppgaver.

Lagmannsretten har for det annet ikke etter tvistemålsloven §179 angitt hva som er salær og hva som er tilkjent til dekning av andre kostnader. Med det meget lave beløp lagmannsretten har tilkjent gir det grunn for å reise spørsmål om man også har ment å skjære ned andre omkostninger enn salæret.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Eidsivating lagmannsretts dom av 15. januar 1993, domsslutningens pkt 2, oppheves for så vidt angår utmålingen av saksomkostninger og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget."

Zürich Forsikring er enig i hva lagmannsretten har anført om saksomkostninger.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Eidsivating lagmannsretts dom av 15. januar 1993 stadfestes i sin helhet.

2. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalg."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan kjæremålsutvalget bare prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven.

Lagmannsretten har gitt denne begrunnelse for avgjørelsen av omkostningsspørsmålet:

"Den ankende parts omkostningskrav utgjør etter omkostningsoppgaver for begge instanser kr 90.160,- hvorav kr 42.000,- utgjør salær for hver instans.

Lagmannsretten finner dette omkostningsbeløp høyere enn nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Retten legger vekt på at prosessfullmektigen førte saken i begge instanser og at saken har stått i vesentlig samme stilling for begge retter. Det samlede omkostningsbeløp fastsettes skjønnsmessig til kr 60.000,-. Retten har da tatt hensyn til at det er gått noen tid siden omkostningene for byretten påløp. I tillegg kommer gebyr for byretten kr 1.600,- honorar for meddommerne i byretten, kr 500,- som er dekket av den ankende part og ankegebyr for lagmannsretten, kr 10.500,-. Det samlede omkostningsbeløp blir kr 72.600,-."

Lagmannsretten har her foretatt en vurdering av hvilke utgifter som var nødvendige, jf tvistemålsloven §176 første punktum i.f. Avgjørelsen kan ikke sees å være vilkårlig eller uforsvarlig.

Kjæremålet må etter dette forkastes. Motpartens påstand om saksomkostninger for kjæremålsutvalget må tas til følge. Omkostningene settes til kr 500,-.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kirsten Tharaldsen og Per Olav Tharaldsen en for begge og begge for en til Zürich Forsikring 500,- - fem hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.