HR-1993-1945-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-24 |
| Publisert: | HR-1993-01945s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-01945S , jnr 986/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1972, ble 15 juli 1993 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf tredje ledd, jf §22 første ledd. Politiet begjærte samme dag samtykke til fortsatt beslag av As førerkort. Bergen forhørsrett avsa 28 juli 1993 kjennelse med slik slutning: "Politiet kan holde førerkortet til A fortsatt beslaglagt inntil saken er rettskraftig avgjort, dog ikke ut over 1-et-år." A påkjærte kjennelsen ved forkynnelsen i rettsmøtet, idet han hevdet ikke å ha kjørt bilen.
Gulating lagmannsrett avsa 29 juli 1993 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at Tønsberg politikammer har gjort en feil da førerkortet ble inndradd. Det ble bl a tatt for lett på saken etter at han og B ankom politikammeret. Det hevdes at polititjenestemennene umulig kan være sikre i de observasjoner som ble gjort da bilen hadde sakte fart og da den sto stille. Det var et kraftig regnvær da de ble stoppet, og det var i grålysningen om morgenen. Polititjenestemennene må ha sett inn gjennom bilens bakrute og bilens skillevegg med plastrute for deretter å kunne se inn i kupeen. Bilens bakrute var for øvrig meget skitten. Den kjærende part hevder at han satt midt i bilen underveis, mens B var sjåfør for deretter å bytte plass da B ikke hadde førerkort.
Når Bergen forhørsrett mener at han står like sterkt i arbeidsmarkedet uten førerkort, er dette en feil vurdering. Den kjærende part har mye større muligheter til å få jobb innenfor bilbransjen med førerkort enn uten.
Den kjærende part anfører at B bør forklare seg, da hans forklaring vil forandre sakens stilling.
Det er ikke nedlagt noen formell påstand, men det bes om at førerkortet blir utlevert.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf straffeprosessloven §388. I kjæremålet er ikke anført noe som utvalget kan prøve og kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.