HR-1993-1946-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-24 |
| Publisert: | HR-1993-01946s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-??? - Høyesterett HR-1993-01946S , jnr 802/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §193, Straffeprosessloven (1981) §446, §444 |
Kjæremålet gjelder oppreisning i anledning av forfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
A, født xx.xx.1956, ble søndag 6 juli 1992 klokken 18.00 pågrepet på sin bopel i - - - - veien 255, X, siktet for overtredelse av straffeloven §193. Bakgrunnen for pågripelsen var at B samme dag hadde anmeldt ham for å ha utnyttet henne seksuelt mens hun var så beruset at hun ikke var i stand til å verge seg.
På sin bopel ble A bedt om å kle av seg og etterpå ble både han og datteren tatt med i en politibil til politistasjonen, hvor datteren senere ble hentet av sin mor. A ble løslatt neste dag klokken 16.35.
Siktelsen ble frafalt av Statsadvokaten i Troms og Finnmark den 13 november 1993. Bistandsadvokat Sølvi Wold Bønaa påklaget henleggelsen på vegne av B. Henleggelsen ble ikke omgjort.
A begjærte den 15 januar 1993 oppreising med inntil kr 50.000,- for uberettiget forfølgning.
Den 26 mars 1992 avsa Nord-Troms forhørsrett kjennelse med slik slutning:
"Staten betaler oppreisning til A, født xx.xx.1956, med kr 10.000,- kronertitusen 00/100 innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse."
Om anførslene for forhørsretten og saksforholdet for øvrig vises til forhørsrettens kjennelse.
A påkjærte kjennelsen den 13 april 1993 på grunn av beløpets størrelse.
Statsadvokaten i Troms og Finmark påkjærte kjennelsen den 22 april i det det ble gjort gjeldende at vilkårene for å tilkjenne oppreisning etter straffeprosessloven §446, jf §444 ikke var til stede. Subsidiært hevdet påtalemyndigheten at selv om grunnvilkåret for erstatning skulle anses å foreligge, var ikke vilkåret om "særlige grunner" i §446 oppfylt.
Om anførslene for lagmannsretten vises det for øvrig til lagmannsrettens kjennelse.
Den 27 april 1993 avsa Hålogaland lagmannsrett kjennelse med slik slutning:
"1. Siktedes kjæremål forkastes.
2. Staten v/påtalemyndigheten frifinnes."
Kjennelsen ble den 27 juli 1993 forkynt for A, som straks påkjærte den.
Politiet i Tromsø anmodet A ved brev av 4 august 1993 om å komme med en nærmere begrunnelse for kjæremålet, men slik begrunnelse er ikke gitt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i dette kjæremålet full kompetanse. Utvalget er enig med lagmannsretten og viser til den begrunnelse som er gitt i lagmannsrettens kjennelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.