HR-1993-1964-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-27 |
| Publisert: | HR-1993-01964s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett - Høyesterett HR-01964 S, jnr 858/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Utlendingsloven (1988) §37, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Påstått borger av Algerie med oppgitt fornavn A og født 1962, ble undergitt varetektsfengsling i medhold av utlendingsloven §37 femte ledd ved Oslo forhørsretts kjennelse av 18 februar 1993. Fengslingen er senere forlenget flere ganger, senest ved Oslo forhørsretts kjennelse av 1 september 1993 med slik slutning:
"Påstått borger av A, f. xx.xx.1962, blir å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke utover den 29.september 1993."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som den 7 september 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Saksforholdet og As tidligere anførsler fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålet gjelder lovanvendelsen.
Den kjærende part gjør gjeldende at fortsatt fengslig forvaring vil være i strid med utlendingsloven §37 femte ledd sammenholdt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens art 3 og 5. For fortsatt fengsling må det kreves at politiet redegjør for konkrete etterforskningsskritt som kan bringe klarhet i utlendingens identitet. Det kan ikke være tilstrekkelig at politiet avventer enkelte svar fra sene politimyndigheter i andre land der man ikke har noen holdepunkter for at den kjærende part skal ha hatt tilknytning. Det må også forutsettes at det foreligger nærliggende utsikter til å kunne gjennomføre et lovlig fattet bort-/utvisningsvedtak.
Den kjærende part har vist til kjennelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg med løpenumre 359/93 og 989/93 ( HR-1993-00989) samt noen avgjørelser av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen - uriktig betegnet som menneskerettighetsdomstolen - : Saken Hagmann-Häsler v Sveits (sak nr 8042/77), Whitehead v Italia (sak nr 13930/88) (EMD=REF00000716&DF) og S v Frankrike (sak nr 10965/84) (EMD=REF00000008&DF).
Det anføres videre å være feil lovforståelse av forhørs- og lagmannsretten når man legger til grunn at politiet må få ytterligere fire uker for "å søke å finne nye måter å søke etter As identitet". Dette er å foreta fengsling først for deretter å se om fengslingsvilkårene kan komme til å være til stede i løpet av fengslingsperioden.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot lovanvendelsen. Det som da kan prøves er lagmannsrettens "tolking av en lovforskrift".
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig tolking av utlendingsloven §37 femte ledd. At fengslingsvilkårene er til stede, er ikke omtvistet. Kjæremålet bygger på at det ikke foreligger slike særlige grunner at det er grunnlag for fengsling utover 12 uker, §37 femte ledd siste punktum. Lagmannsretten har her foretatt en konkret vurdering av den kjærende parts forhold sammenholdt med de etterforskningsskritt som er foretatt, og det som fortsatt vil bli foretatt. Det kan ikke fastslås at lagmannsretten har tolket kravet til "særlige grunner" uriktig. Den konkrete vurdering kan kjæremålsutvalget ikke overprøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.