Hopp til innhold

HR-1993-1993-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-10-07
Publisert: HR-1993-01993s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-01993S , jnr 874/1993.
Parter:
Forfatter: Christiansen, Sinding-Larsen, Aasland
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §57, Handelsloven (1980) §5-1, §4-1, Straffeprosessloven (1981) §350


Larvik byrett frifant ved dom av 27 august 1993 A, født xx.xx.1938, og X Bilauksjon A/S - hvor A er styreformann - for tiltale etter handelsloven av 6 juni 1980 nr 21 §5-1, jf §4-1. I tiltalebeslutningene (foreleggene) er de straffbare forhold beskrevet slik:

"ved at han i egenskap av hovedaksjonær og styrets formann samt auksjonarius i firmaet X Bilauksjon A/S i tiden fra slutten av april til slutten av mai 1992 avholdt ialt 4 auksjoner over brukte biler fra eiendommen - - -gt. 4 i Larvik, uten å ha innhentet tillatelse fra politimesteren i Larvik." og "ved at X Bilauksjon A/S med forretningskontor i Y, i tiden fra slutten av april 1992 til slutten av mai 1992 avholdt 4 auksjoner med salg av brukte biler fra eiendommen - - -gt. 4 i Larvik, uten innhentet tillatelse fra politimesteren i Larvik."

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse.

Saksforholdet for øvrig fremgår av domsgrunnene.

Politimesteren i Larvik har påanket dommen. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen, aktsomhetsnormen, og subsidiært saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig det klart at dommen med hovedforhandling må oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1.

Rettens flertall har lagt til grunn at det objektivt sett foreligger overtredelse av bestemmelsene i handelsloven, men finner at såvel selskapet som A personlig må bli å frifinne på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse, jf straffeloven §57. Dette er begrunnet med at selskapets stedlige representant etter en telefonisk henvendelse til politikammeret i aktsom god tro skal ha dannet seg den oppfatning at polititillatelse i Larvik ikke var nødvendig. Denne oppfatning ble videreformidlet til styreformann/daglig leder/auksjonarius A, som dermed etter flertallets mening var i aktsom god tro med hensyn til lovligheten av virksomheten i Larvik.

Rettens formann fant ikke grunnlag for å frifinne på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse.

Utvalget bemerker at etter de strenge vilkår som gjelder for å frifinne etter straffeloven §57, er den begrunnelse byrettens flertall har gitt åpenbart utilstrekkelig.

Slutning:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.