HR-1993-200-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-02 |
| Publisert: | HR-1993-00200k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-??? - Høyesterett HR-1993-00200K , jnr 93-00085. |
| Parter: | Paul Knipe (advokat John Parr) mot Per Lian (advokat A Abrahamsen). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Domstolloven (1915) §153, §154, §164 |
Saken gjelder videre kjæremål over kjennelse som avslo begjæring om oppreisning for oversittet ankefrist.
Marnar jordskifterett avgjorde ved dom av 25 mai 1990 en tvist mellom Paul Knipe og Per Lian om sistnevntes veirett over Knipes eiendom. Ankefristen utløp 10 august 1990. 4 september 1992 påanket Paul Knipe dommen og begjærte samtidig oppreisning for oversittelse av ankefristen. Begjæringen om oppreisning ble ved jordskifterettens kjennelse av 16 oktober 1992 ikke tatt til følge.
Paul Knipe påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 19 januar 1993 (feildatert 1992) avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Jordskifterettens kjennelse stadfestes.
2. Paul Knipe plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale til Per Lian v/h.r.advokat A. Abrahamsen kr 2.000,- - totusen - som erstatning for saksomkostninger ved lagmannsretten."
Det nærmere saksforhold fremgår av de nevnte rettsavgjørelser.
Paul Knipe har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at lagmannsretten har gjort feil både med hensyn til saksbehandlingen og lovtolkningen, jf tvistemålsloven §404. Utifra de foreliggende bevis har lagmannsretten tolket domstolloven §153 første ledd feil. Det viktige her er at Knipe trodde at saken var brakt inn for ankeinstansen.
Det hevdes å være en saksbehandlingsfeil at det ikke er gitt en nærmere begrunnelse for at vilkårene i domstolloven §154 ikke er oppfylt. Det vises til tvistemålsloven §164 hvoretter kjennelser skal ha grunner. På dette punkt har ikke lagmannsrettens kjennelse noen begrunnelse, bare en påstand. Det faktiske forhold er at Knipe ikke ble gjort kjent med muligheten for å søke oppreisning før advokat Wisløffs brev av 18 august 1992.
Paul Knipe har nedlagt slik påstand:
"Paul Knipe tilkjennes oppreisning for fristoversittelse og tilkjennes saksomkostninger for Jordskifterett, Lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Per Lian har i tilsvaret anført at det hverken foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolkning, jf tvistemålsloven §404 pkt 2 og 3. Den kjærende part synes å angripe realiteten i lagmannsrettens avgjørelse, noe som ikke er gjenstand for videre kjæremål. Lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig. Lovens fristbestemmelser kan ikke tolkes annerledes overfor en gammel mann som påstår ikke å ha vært klar over fristene enn overfor andre personer som fremsetter lignende påstander.
Per Lian har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Motparten - Per Lian - tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404. Når det gjelder lovanvendelsen, kan således bare selve lovtolkingen prøves, ikke den konkrete lovanvendelse.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket noen lovbestemmelse uriktig, eller at det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Motpartens påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg må tas til følge. Omkostningene settes til kr 1000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Paul Knipe til Per Lian 1.000,- - ett tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.