HR-1993-21-B - Rt-1993-505
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-16 |
| Publisert: | HR-1993-00021-B - Rt-1993-505 (201-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-00021 B, nr 92-00260. |
| Parter: | P.E. Development A/S og Paul Ektvedt (Advokat Jon Tenden) mot Arne Frantzen (Advokat Ludvig Erland). |
| Forfatter: | Røstad, Aasland, Hellesylt, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §384, §385, §10, §179, §358, §362, §379, §380, §387, Avtaleloven (1918) §36, Prisloven (1953) §18 |
Saken gjelder gjensidige krav om henholdsvis tilbakebetaling av kjøpesummen og erstatning for mislighold av kontrakt i forbindelse med kjøp av en iskremsalong i kjøpesenteret Arken i Åsane i Bergen.
Ved kjøpekontrakt undertegnet 22 mai 1986 kjøpte Arne Frantzen iskremsalongen for kr 450.000,- av Paul Ektvedts selskap Ice Promotion A/S, senere P.E. Development A/S. Avtalen inneholdt nærmere bestemmelser om blant annet leasingavtale for inventar m.m. knyttet til virksomheten, om overtakelse av annet inventar og varelager, og om overtakelse av husleieavtale. Gårdeieren - I/S Arken - hadde samtykket i at Frantzen skulle drive for Ektvedts regning i to år, for deretter eventuelt å overta Ektvedts leiekontrakt for lokalene.
Driften gikk ikke slik Frantzen hadde forventet, og det oppsto flere uoverensstemmelser mellom partene. Den 27 april 1987 hevet Ice Promotion A/S v/Paul Ektvedt avtalen på grunn av påstått vesentlig mislighold og solgte senere forretningen til ny kjøper.
Ved stevning av 15 mars 1988 reiste Arne Frantzen søksmål mot P.E. Development A/S og Paul Ektvedt med krav om tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 450.000,- med tillegg av morarente. P.E. Development A/S og Paul Ektvedt reiste 25 januar 1989 motsøksmål med krav om erstatning for de tap de mente seg påført ved Frantzens mislighold - kr 558.923,88, som fratrukket kjøpesummen på kr 450.000, gir et tap på kr 108.923,88.
Oslo byrett avsa dom 4 august 1989 med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
1. PE-Development A/S og Paul Ektvedt frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I motsøksmålet:
1. Arne Frantzen dømmes til å betale til PE-Development A/S kr 24.923,88 - tjuefiretusennihundreogtjuetre 88/100. Forøvrig frifinnes Arne Frantzen.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
3. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
Arne Frantzen påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som avsa dom 29 mai 1992 med slik domsslutning:
"I I hovedsøksmålet
1. P.E. Development A/S og Paul Ektvedt betaler in solidum til Arne Frantzen 82.500,- - åttitotusenfemhundre - kroner med 18 - atten - prosent årlig rente fra den 19. august 1988 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for lagmannsretten eller byretten.
II I motsøksmålet
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer.
P.E. Development A/S og Paul Ektvedt påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken er begrenset til avgjørelsen i hovedsøksmålet. Den gjelder prinsipalt feil i saksbehandlingen og subsidiært feil i bevisvurderingen. I ankeerklæringen er som saksbehandlingsfeil anført at domsbeløpet er begrunnet med at Frantzen har innbetalt kr 82.500,- til gårdeieren, I/S Arken. Dette hevdes å være i strid både med Frantzens anførsler og med vitterlige kjensgjerninger, idet Frantzen ikke har foretatt noen slik innbetaling. Lagmannsrettens dom påstås prinsipalt opphevet på dette grunnlag.
Frantzen har i anketilsvaret bekreftet at det forholder seg slik som de ankende parter har anført, og har tiltrådt påstanden om opphevelse, idet han også påberoper seg andre grunnlag for dette.
I prosesskrift av 12 oktober 1992 opplyser de ankende parter at ankegjenstandens verdi pr 19 juni 1992 var kr 155.883,- inklusive tilkjente renter. Rentebeløpet anføres å måtte regnes med ved verdiansettelsen, idet rentekravet er særskilt bestridt med hensyn til tidspunktet rentene skal løpe fra, se tvistemålsloven §358 fjerde ledd jf §10 første ledd annet punktum.
Høyesteretts kjæremålsutvalg henviste 2 november 1992 anken til behandling i Høyesterett og besluttet samtidig at anken over saksbehandlingen skal behandles og avgjøres særskilt, jf tvistemålsloven §379. I medhold av samme lov §380 bestemte kjæremålsutvalget skriftlig behandling. Partene har etter dette inngitt to innlegg hver.
P.E. Development A/S og Paul Ektvedt har, som tidligere nevnt, i saksbehandlingsanken påstått lagmannsrettens dom i hovedsøksmålet opphevet fordi lagmannsretten har lagt til grunn et rettsfaktum som ikke var påberopt av noen av partene, og som vitterlig er uriktig. Det var således heller ikke nedlagt påstand om tilbakebetaling av beløpet på kr 82.500,-. De ankende parter fremholder at opphevelse bare skal skje så langt saksbehandlingsfeilen rekker, mens lagmannsrettens dom for øvrig må bli stående.
P.E. Development A/S og Paul Ektvedt har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt
1. Lagmannsrettens dom i hovedsøksmålet oppheves for den del som berøres av saksbehandlingsfeilen. Saken begjæres hjemvist til ny pådømmelse.
2. P.E. Development AS og Paul Ektvedt tilkjennes saksomkostninger i hovedsøksmålet for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Subsidiært:
1. P.E. Development AS og Paul Ektvedt frifinnes i hovedsøksmålet.
2. P.E. Development AS og Paul Ektvedt tilkjennes saksomkostninger i hovedsøksmålet for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Arne Frantzen har, også som tidligere nevnt, bekreftet de ankende parters anførsel om saksforholdet hva angår beløpet på kr 82.500,- og har erklært seg enig i at dette må lede til at lagmannsrettens dom oppheves. I tillegg har han gjort gjeldende at det foreligger en rekke andre saksbehandlingsfeil og feil i avgjørelsens innhold. Disse feil må etter hans oppfatning lede til at lagmannsrettens dom oppheves i sin helhet, slik at saken blir å prøve på ny for lagmannsretten i full bredde.
Arne Frantzen har nedlagt slik påstand:
"1) Lagmannsrettens dom i hovedsøksmålet og motsøksmålet oppheves i sin helhet.
2) Saken begjæres hjemvist til ny behandling ved Lagmannsrett satt med nye dommere og rengskapskyndige domsmenn i henhold til tvistemålsloven §387, annet eller tredje ledd.
3) Arne Frantzen tilkjennes saksomkostninger for Byrett, Lagmannsrett og Høyesterett."
Høyesterett er kommet til at lagmannsrettens dom må oppheves.
For lagmannsretten påberopte Frantzen seg som en av flere kumulative anførsler som skulle begrunne hevning, at han først etter inngåelsen av kontrakten ble klar over at han i tillegg til kjøpesummen på kr 450.000,- måtte stille depositum med kr 82.500,- overfor gårdeieren. Om dette uttaler lagmannsretten:
"På ett punkt finner lagmannsretten imidlertid at det ikke ble gitt tilstrekkelige opplysninger, nemlig om det innskudd som skulle deponeres hos gårdeieren (I/S Arken). Det virker som om dette ble glemt under forhandlingene mellom partene. Det medførte at Frantzen måtte innbetale til gårdeieren et beløp på kr 82.500,- som han ikke hadde hatt grunn til å regne med. Lagmannsretten finner at Frantzen må ha krav på å få dette beløp refundert av Ektvedt. Dels må det sies at det forelå en uriktig forutsetning som Ektvedt var nærmest til å bære risikoen for. Dels vil det følge av rimelighetsstandarden i avtaleloven §36 at Frantzen må få redusert kontraktssummen med det nevnte beløp. Det forhold at nevnte depositum ble uteglemt, kan imidlertid ikke anses culpøst fra Ektvedts side, og det er ikke av slik betydning - hele saksforholdet tatt i betraktning - at det er grunn til videre endring i kontrakten enn nevnt. Bortsett fra det her omhandlede spørsmål kan man ikke se at det er plass for å anvende §36. Prisloven §18 kan man ikke se får anvendelse."
Høyesterett oppfatter dette slik at lagmannsretten finner at Frantzen ikke skulle betale depositumet i tillegg til kjøpesummen, men at forholdet heller ikke gir hevningsgrunnlag. Derimot måtte Frantzen ha krav på refusjon av de kr 82.500,- som han - slik lagmannsretten oppfatter det - har betalt til gårdeieren. Feilen er imidlertid at dette beløpet har Frantzen ikke betalt og heller ikke krevet refundert. Lagmannsretten har således gått utenfor Frantzens anførsler ved å tilkjenne ham dette beløpet, og dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse etter tvistemålsloven §384 første ledd jf §385.
Det er omtvistet mellom partene hvilken rekkevidde en opphevelse skal ha. Til dette bemerkes at Frantzen ikke har inngitt selvstendig anke. Det er unødvendig å ta standpunkt til om anketilsvaret kan anses å inneholde en aksessorisk motanke, idet slik motanke er utelukket når hovedanken gjelder saksbehandlingen, jf tvistemålsloven §362. At P.E. Development A/S og Paul Ektvedt subsidiært anket over bevisbedømmelsen, må være uten betydning i denne henseende når avgjørelsen blir begrenset til saksbehandlingsanken.
Det følger av dette at opphevelsen bare skal tillegges virkning så langt den saksbehandlingsfeil som ligger til grunn for anken, rekker. Imidlertid tilkommer det lagmannsretten å avgjøre hvilken betydning feilen måtte ha for de øvrige spørsmål retten har tatt standpunkt til. På grunn av sammenhengen mellom hovedsøksmålet og motsøksmålet antas hele dommen å burde oppheves.
Slik saken ligger an, finner Høyesterett ikke grunn til også å oppheve hovedforhandlingen, jf tvistemålsloven §385. Lagmannsretten må da selv avgjøre om ny hovedforhandling må anses nødvendig.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesterett bør utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum. Da Høyesterett ikke har prøvet sakens realitet, er det ikke adgang til å prøve saksomkostningsspørsmålet for de tidligere retter, slik de ankende parter har nedlagt påstand om. Dette spørsmål må lagmannsretten ta standpunkt til når den avsier ny dom.
Slutning:
1. Lagmannsrettens dom oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
2. Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesterett utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.