HR-1993-21-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-14 |
| Publisert: | HR-1993-00021k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-2245 K - Høyesterett HR-1993-00021K . |
| Parter: | Kjell Remmem mot Norsk Rikskringkasting (advokat Stig Tufte-Johnsen). |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Domstolloven (1915) §153, §180 |
Oslo byrett avsa 30 januar 1992 dom med slik slutning:
"1. Norsk Rikskringkasting v/styrets formann frifinnes.
2. Kjell Remmem dømmes til å betale til Norsk Rikskringkasting v/styrets formann 187.500 - etthundreogåttisyvtusenfemhundre - kroner - i saksomkostninger.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Kjell Remmems prosessfullmektig vedtok forkynnelse av dommen med forkynnelsesdato 5 februar 1992. Anke til Eidsivating lagmannsrett ble oppsatt og innlevert den 5 juni 1992 på byrettens kontor. Det ble samtidig søkt om oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Byretten avsa 11 august 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Oppreisningsbegjæringen tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Kjell Remmem påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 3 november 1992 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Anken avvises.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten i oppreisnings- og ankesaken betaler Kjell Remmem til Norsk Rikskringkasting 4.500,- - firetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen."
Kjell Remmem har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til tvistemålsloven §404 nr 3. Det anføres at lagmannsrettens bemerkninger om at hans tidligere prosessfullmektig hadde prosessfullmakt må være selvmotsigende. Advokatens egen bekreftelse på ikke å ville handle, sammenholdt med brev av 14 januar 1992, der han sier seg fritatt som prosessfullmektig i alle saker for Remmem, må tillegges sterkere vekt enn hva lagmannsretten har gitt utrykk for.
Legeerklæringene er ikke for generelle til å begrunne at det foreligger særlige omstendigheter som ellers kan begrunne oppreisning. Lagmannsrettens argumentasjon om at han alene har maktet å utarbeide ankeerklæring m.v. er heller ikke korrekt. Den psykiske helsetilstanden, sammenholdt med de uklarheter som vitterlig eksisterte med hensyn til forkynnelse, prosessfullmektig, informasjon om ankeadgang osv bør være utslagsgivende når det gjelder "særlige omstendigheter" i domstolloven §153.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjell Remmem gis oppreisning for oversittelse av ankefristen i Oslo byretts sak nr. 90 - 00523 A 11.
2. Kjell Remmem tilkjennes saksomkostninger."
Norsk Rikskringkasting har tilsvaret vist til at kjæremålet gjelder den konkrete lovanvendelse og bevisbedømmelse som kjæremålsutvalget ikke kan prøve. Det fremholdes likevel at slik meddelelse om at prosessfullmektigen ikke opptrer som prosessfullmektig ikke ble gitt vedrørende denne saken. Det må være riktig at prosessfullmektigen fortsatt hadde prosessfullmakt da han vedtok dommen. Hvis prosessfullmektigen mente å trekke seg fra fullmaktsforholdet, kan dette i intet tilfelle tillegges virkning, hensett til at dette ikke ble meddelt retten.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Norsk Rikskringkasting tilkjennes omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1500.-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder for det første lagmannsrettens avvisningskjennelse og retter seg mot lagmannsrettens oppfatning om at advokat Storløkken fortsatt hadde prosessfullmakt da han vedtok forkynnelse i februar 1992. Utvalget er her enig med lagmannsretten og bemerker at uansett hvorledes advokatens brev av 14 januar 1992 er å forstå, er det på det rene at opplysning om at han hadde frasagt seg oppdraget ikke ble meddelt retten og motparten, jf tvistemålsloven §50 annet ledd.
Dernest gjelder kjæremålet lagmannsrettens stadfestelse av byrettens kjennelse over ikke å ta oppreisningsbegjæringen til følge. Det dreier seg her om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet angis å være begrunnet i tvistemålsloven §404 nr 3, mao å rette seg mot lagmannsrettens lovtolking. Utvalget kan imidlertid ikke se at det gjøres gjeldende noe til støtte for denne anførsel. Det er heller intet som tyder på at lagmannsretten har tolket loven feil. Rettens konkrete vurdering av om oppreisning bør gis eller ikke kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget med kr 1.500,-. Kravet tas til følge, jf tvistemålsloven §180.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kjell Remmem til Norsk Rikskringkasting 1.500,- - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.