Hopp til innhold

HR-1993-2119-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Beslutning
Dato: 1993-10-21
Publisert: HR-1993-02119s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-02119S , jnr 916/1993.
Parter:
Forfatter: Christiansen, Aasland, Dolva
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §258, §257


Oslo forhørsrett avsa 30 august 1993 dom hvorved A, født xx.xx.1972, ble dømt for overtredelse av straffeloven §258 jf §257 til en straff av fengsel i 90 dager med fradrag av 29 dager for varetektsfengsel.

Domfelte har erklært anke over straffutmålingen. I anken er blant annet anført at politiet gjorde en feil ved at innhentet samfunnstjenestevurdering ikke ble fremlagt for forhørsretten. Uttalelsen konkluderer med at domfelte er egnet for samfunnstjeneste, og inneholder også uttalelser om domfeltes personlige forhold som er av vesentlig betydning for straffutmålingen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det kan synes som om samfunnstjenestevurderingen ikke ble fremlagt for forhørsretten. Påtalemyndigheten har ikke kunnet gi nærmere opplysninger om forholdet, da rette vedkommende er sykmeldt. Dersom det er riktig at samfunnstjenestevurderingen ikke ble fremlagt, er det beklagelig. Utvalget kan imidlertid etter å ha gjennomgått vurderingen ikke se at den gir grunnlag for noen endring av straffutmålingen. Domfelte har gjort seg skyldig i grovt tyveri av et betydelig antall skytevåpen samt noe ammunisjon. Forholdet er så alvorlig at det - til tross for de formildende omstendigheter som ligger i domfeltes livssituasjon - må reageres med ubetinget fengselsstraff.

I ankeerklæringen er det også fremholdt at det må være begått en feil når domfelte ikke fikk oppnevnt forsvarer, og det bes om at det foretas etterfølgende oppnevnelse av den forsvarer som har utferdiget ankeerklæringen. Det fremgår ikke klart om det som her anføres, er å anse som en anke over saksbehandlingen; utvalget finner iallfall at det ikke er grunnlag for å oppheve dommen. Av påtegning fra påtalemyndigheten fremgår at forsvareren er meddelt at spørsmålet om etterfølgende oppnevnelse må tas opp med forhørsretten. I den utstrekning det er tale om bistand til utferdigelse av ankeerklæringen, vil spørsmålet også kunne forelegges for Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Slutning:

Anken nektes fremmet.