HR-1993-2120-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-21 |
| Publisert: | HR-1993-02120s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-02120S , jnr 939/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Dyrevernloven (1974) §32, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Brønnøy herredsrett avsa den 13. september 1993 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1930, fradømmes i medhold av dyrevernloven §32 for et tidsrom av 3 år regnet fra 1. oktober 1993 retten til å ha, eie eller passe hunder, katter og kaniner."
Dommen er avsagt under dissens idet rettens formann stemte for frifinnelse.
Det vises til herredsrettens fremstilling av saksforholdet.
Domfelte har påanket dommen, prinsipalt på grunn av lovanvendelsen, subsidiært på grunn av saksbehandlingen - domsgrunnene.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken over saksbehandlingen må tas til følge og dommen oppheves, jfr straffeprosessloven §350 første ledd nr 1.
Beskrivelsen av det faktiske forhold som danner grunnlaget for rettens avgjørelse, består utelukkende i en henvisning til gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen, som lyder slik:
"I juni 1991 på X i Brønnøysund holdt han 11 hunder i en brakke på ca 45 kvm. Lokalene var tilgriset med avføring og urin og det var ikke tilstrekkelig tilgang på frisk luft, slik at det var en sterk lukt i brakken".
Denne beskrivelse er alt for knapp til at det kan vurderes om lovanvendelsen er riktig når rettens flertall har funnet den er skjedd på "serleg grov måte".
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.