HR-1993-2121-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-21 |
| Publisert: | HR-1993-02121s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-02121S , jnr 945/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeprosessloven (1981) §388, §22, §33 |
Ved beslutning av 26 januar 1993 av politimesteren i Fjordane ble A tiltalt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd, jf §22 første ledd. Saken ble samme dag oversendt Sunnfjord forhørsrett med begjæring om at det i medhold av vegtrafikkloven §33 nr 5 avsies kjennelse for beslag av førerkortet til A inntil saken mot ham er endelig avgjort.
Sunnfjord forhørsrett avsa 25 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"Politiet kan beslaglegge As førerkort inntil saken mot han er endelig avgjort."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 5 august 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes. Politiet kan beslaglegge As førerkort inntil saken mot ham er endelig avgjort, dog ikke ut over 12. januar 1994."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Han hevder at han ikke har kjørt den omtalte bil i det aktuelle tidsrommet. Han var innlagt ved Sentralsykehuset i Førde grunnet et hjertinnfarkt til søndag ettermiddag den 16 februar 1992. I ettertid har også vitnet B trukket tilbake sin forklaring hvor tiltalte ble utpekt som fører av bilen på det aktuelle tidspunkt. A mener at B burde vært kalt inn til nytt avhør. Når det gjelder signalementet fra lensmannsbetjent Dag Øyen, stemmer ikke det med tiltalte. Han har ikke hatt langt hår siden mai 1990. Klesdrakten stemmer heller ikke. A mener også at politiet umulig kan ha vært sikker i sin mistanke ettersom det gikk ett år fra kjøringen fant sted til han ble innkalt til avhør, og førerkortet beslaglagt.
Videre anføres at han er avhengig av å kjøre bil for å forflytte seg, da han er invalid.
Han er klar over at han ikke har overholdt kjæremålsfristen. Grunnen til dette er at han var bortreist. Han vil dokumentere sitt oppholdssted innen 1 oktober 1993.
Politimesteren i Fjordane har gitt tilsvar til kjæremålet, og bemerker at kjæremålet må anses rettidig.
Det anføres at da kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse, vil ikke kjæremålsutvalget i et videre kjæremål ha kompetanse til å prøve spørsmålet, jf straffeprosessloven §388. Det er nedlagt påstand om at kjæremålet avvises.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og vurderinger. Dette kan ikke prøves i et videre kjæremål. Kjæremålsutvalget finner derfor enstemmig at kjæremålet må avvises.
Slutning:
Kjæremålet avvises.