HR-1993-2124-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-21 |
| Publisert: | HR-1993-02124s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-??? - Høyesterett HR-1993-02124S , jnr. 1072/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §260, §49, §54, §60, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §187, §388 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 15 september 1993 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §260, første og fjerde ledd, jfr. §49 og vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22, første ledd til en straff av fengsel i 7 - sju - måneder, som en fellesstraff med resttid etter prøveløslatelse 29. juli 1993, jfr. straffeloven §54 nr. 3, jfr. fengselsloven §41. Til fradrag i straffen går 43 dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60."
A har sittet varetektsfengslet i saken siden 5 august 1993. Etter domfellelsen var han undergitt varetektsfengsel i medhold av straffeprosessloven §187 første ledd. Ved Skien og Porsgrunn byretts kjennelse av 12 oktober 1993 ble fengslingstiden forlenget til 9 november 1993 kl. 1300.
A påkjærte denne kjennelsen til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 13 oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Begjæringen er begrunnet med at han hadde begjært fornyet behandling for lagmannsrett og han begjærer seg løslatt under henvisning til dette. Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset slik det følger av straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning.
Lagmannsretten fant at de rettslige vilkår for varetektsfengsling forelå, og at fortsatt varetektsfengsling måtte anses påkrevd. Det fremgår at retten var oppmerksom på at det var inngitt begjæring om fornyet behandling. Lagmannsrettens begrunnelse må anses tilstrekkelig, og det er intet som tyder på uriktig lovtolkning.
For ordens skyld tilføyes at Høyesteretts kjæremålsutvalg ved beslutning av 12 oktober 1993 nektet å gi samtykke til fornyet behandling.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.