HR-1993-2143-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-27 |
| Publisert: | HR-1993-02143s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-??? - Høyesterett HR-1993-02143S , jnr. 1086/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §229, §228, §232, §49, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §171, §174, §184, §185, §240, §388 |
A, født xx.xx.1966, er av statsadvokatene i Rogaland tiltalt for overtredelse av straffeloven §127 første ledd, annet straffalternativ, straffeloven §229 annet straffalternativ, jf §232, straffeloven §229 første straffalternativ, jf §232, straffeloven §228 første ledd, jf §49 og legemiddelloven §43 annet og fjerde ledd, jf §22 første ledd.
Tiltalte ble varetektsfengslet ved Jæren forhørsretts kjennelse av 19 august 1993. Fengslingen er senere forlenget, sist ved Kristiansand forhørsretts kjennelse av 13 oktober 1993 da fengslingen i medhold av straffeprosessloven §184, jf §185, jf §171 første ledd nr 3, §174 første ledd og §240 ble forlenget til berammet hovedforhandling i saken den 22 november 1993.
Tiltaltes kjæremål mot forhørsrettens kjennelse ble forkastet ved Agder lagmannsretts kjennelse av 15 oktober 1993.
Tiltalte har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet anføres å gjelde lovanvendelsen, og det er som begrunnelse vist til kjæremålserklæringen til lagmannsretten. I denne er det anført at vilkåret for varetektsfengsling i straffeprosessloven §171 første ledd nr 3 ikke er til stede. Det foreligger ikke en så sterk grad av sannsynlighet som etter loven kreves for at tiltalte vil begå en ny straffbar handling. Det er vist til Bjerke/Keiserud: Straffeprosessloven med kommentarer, bind I, side 466.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388.
Lovanvendelsen er angrepet. Kjæremålsutvalget kan imidlertid ikke prøve den konkrete lovanvendelsen, bare den generelle lovtolkingen. Lagmannsretten har vist til forhørsrettens begrunnelse. Utvalget kan imidlertid ikke se at denne gir uttrykk for noen uriktig lovtolking.
Kjæremålet må derfor forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.