HR-1993-219-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-15 |
| Publisert: | HR-1993-00219k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hammerfest herredsrett nr 92-79 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00046 K - Høyesterett HR-1993-00219K , jnr 93-00087. |
| Parter: | X (advokat Torgils Skajaa) mot Y og S (advokat Ove Andersen). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §404, §408, §412 |
Ø byrett avsa 24 oktober 1970 dom med slik domsslutning:
"X, født xx.xx.1940, Z i Æ, kjennes å være far til det guttebarn Y fødte den 18. juli 1969."
Ved begjæring til Ø herredsrett den 12 mars 1990 krevet X saken gjenopptatt i medhold av tvistemålsloven §407 nr 6. Begjæringen ble endelig avgjort ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 1 august 1991. Ved kjennelsen ble Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 20 mars 1991 om avvisning av gjenopptakelsesbegjæringen stadfestet. Begrunnelsen var at tremånedersfristen i tvistemålsloven §408 første ledd var oversittet.
Ved begjæring av 25 september 1992 til Ø herredsrett har X på ny begjært saken gjenopptatt under henvisning til tvistemålsloven §407 nr 6. Det er som grunnlag for gjenopptakelse påberopt fotografier tatt av sakens parter, Ys senere ektefelle A og barn som ektefellene har fått. Det hevdes at det er A som er far til S. Det anføres at fotografiene viser tydelig familielikhet.
Herredsretten avsa 27 november 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Gjenopptakelsesbegjæringen fra X forkastes.
2. Y og S tilkjennes saksomkostninger med kr 2.500,- kronertotusen- femhundre 00/100,- innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse."
X påkjærte herredsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 28 januar 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler X innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse, 2.000,- - totusen - kroner til Y og S."
Lagmannsretten fant at det kunne reises spørsmål om begjæringen var rettidig. Da lagmannsretten - som herredsretten - fant at grunnlaget for gjenopptakelse var åpenbart utilstrekkelig ble begjæringen avgjort i realiteten i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd.
X har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har tatt feil i sin lovanvendelse og bevisvurdering, og han er uenig i at fotografiene ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å beslutte gjenopptakelse. Lagmannsretten har tatt feil når den legger til grunn at det i saken ikke var noe som tydet på at moren hadde hatt samleie med andre menn. Den kjærende part er ikke enig i lagmannsrettens vurdering om at behandling av gjenopptakelsesbegjæringen i hovedforhandling nødvendigvis ville måtte føre til at begjæringen ville bli forkastet. Det anføres i den forbindelse at dagens teknologi, hvor farskapet positivt kan fastslås med DNA-tester, er et argument for en liberal tolkning av tvistemålsloven regler om gjenopptakelse. Retten bør være liberal i sin lovtolkning med å beslutte bevisopptak i form av blodprøveundersøkelse før det treffes avgjørelse om gjenopptakelse eller avholdes hoved- forhandling. Lagmannsrettens argument om at det ikke er tilstrekkelig grunn til å rippe opp i forholdene har i denne saken liten vekt. Det bes om at retten beslutter ny blodprøveundersøkelse etter DNA-metoden før det treffes avgjørelse etter tvistemålsloven §412 første ledd.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Sak nr. 55/1969 A ved Ø byrett gjenopptas.
2. X frifinnes for farskapet til S.
3. X, evt. Staten, tilkjennes sakens omkostninger for alle rettsinstanser."
Y og S har anført at det ikke er angitt hva ved kjæremålet som skulle gjelde tolkningen av en lovforskrift. Kjæremålet gjelder bare om lagmannsretten på generelt og konkret grunnlag burde truffet bestemmelse om nye blodprøver i anledning av gjenopptakelsesbegjæringen. Det fastholdes at begjæringen skulle vært avvist.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Begjæringen avvises.
Subsidiært: Kjæremålet avvises.
Atter subsidiært: Hålogaland lagmannsretts kjennelse stadfestes.
I ethvert tilfelle: Y og S tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1500."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvistemålsloven §404.
Kjæremålet angir å rette seg mot lagmannsrettens lovanvendelse og bevisbedømmelse. Utvalget kan imidlertid ikke se at det i kjæremålet er påberopt at lagmannsretten har tolket noen bestemt lovbestemmelse feil. Argumentasjonen i kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse, noe utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet blir derfor å avvise.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge med kr 1 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler X til Y og hennes sønn, S, i fellesskap 1.500,- - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.