HR-1993-2215-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-04 |
| Publisert: | HR-1993-02215s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-02215S , jnr 1094/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1959, ble av Østerdal politikammer 18 august 1993 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §5, jf skiltregler av 10 oktober 1980 §8, skilt nr 362, "Fartsgrense".
Grunnlaget for siktelsen er oppgitt å være følgende forhold:
"Søndag 15. august 1993 ca kl 1800 ved Rv 3 i Stor-Elvdal førte han Citren personbil med kjennetegn BN - - - med en hastighet på 117 km/t skjønt maksimumsfart på strekningen ved skilt er angitt til å være 80 km/t."
A førerkort ble på denne bakgrunn beslaglagt av politiet den 15 august 1993. A samtykket ikke i beslag, hvoretter saken ble oversendt Oslo forhørsrett den 18 august 1993.
Oslo forhørsrett avsa 10 september 1993 kjennelse med slik slutning:
"Politiet kan holde førerkortet til A, født xx.xx.1959, i fortsatt beslag inntil saken er endelig avgjort, men ikke utover 15. november 1993."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 4 oktober 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsretten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de mange usikkerhetsfaktorer som knytter seg til den manuelle fartsmåling som fant sted i angjeldende sak. Han anfører derfor at lagmannsretten har vurdert sakens beviser feil.
Det er ikke nedlagt noen formell påstand i kjæremålet men det må etter omstendighetene oppfattes dithen at A påstår lagmannsrettens kjennelse opphevet.
A har inngitt en nærmere utdypning av sitt kjæremål i brev datert 17 oktober 1993.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål. Det følger da av straffeprosessloven §388 at utvalgets kompetanse er begrenset. Utvalget kan prøve om det foreligger feil tolking av en lovforskrift eller om det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Kjæremålet retter seg mot den bevisvurderingen som ligger til grunn for beslaget av førerkortet, og denne bevisvurdering kan utvalget ikke prøve. Kjæremålet må etter dette avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.