HR-1993-2216-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-04 |
| Publisert: | HR-1993-02216s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-02216S , jnr. 990/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §359, Straffeprosessloven (1981) §388, §416 |
Saken gjelder et videre kjæremål om avvisning av en privat straffesak.
Ved stevning av 5 oktober 1992 reiste A privat straffesak mot sorenskriver Audun Johansen i Larvik, førstelagmann Arne Christiansen i Adger lagmannsrett, lagdommer Steinar Thommassen, lagdommer Åse Berg, lagdommer Trude Sæbø og tidligere konstituert lagdommer Jens Kr. Elstad.
Sakens bakgrunn er en sivil sak for Larvik byrett hvor A ved dom av 11 juni 1991 ble dømt til å betale erstatning samt saksomkostninger. A anket dommen til Agder lagmannsrett med påstand om opphevelse på grunn av saksbehandlingsfeil. Ved enstemmig kjennelse av 10 februar 1992 ble anken forkastet.
A anket kjennelsen til Høyesterett, hvor kjæremålsutvalget i kjennelse av 30 april 1992 enstemmig og under henvisning til tvistemålsloven §359 ikke samtykket til fremme av anken uten hensyn til ankegjenstandens verdi.
A hevder at de saksøkte dommere ikke har truffet de nevnte avgjørelser samvittighetsfullt og i overensstemmelse med loven, men derimot mot bedre vitende og i strid med loven. De saksøkte dommere har alle påstått saken avvist under henvisning til straffeprosessloven §416. Etter overføring fra Larvik byrett har saken vært behandlet ved Drammen byrett, som holdt saksforberedende møte 18 mai 1993 uten at forlik kom istand.
Drammen byrett avsa 24 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. A betaler innen 14 dager etter kjennelsens forkynnelse saksomkostninger med kr 200,- til Audun Johansen og kr 200,- til Trude Sæbø."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 13 september 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder blant annet at det ikke er samsvar mellom lagmannsrettens premisser og dens konklusjon og har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 13. september 93 begjæres opphevet med begrunnelse i litispendens.
2. og Påstand av 24. august 93 pkt.1, og pkt. 2 tatt tilfølge."
De saksøkte er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388.
Utvalget finner ikke at det i kjæremålet er påberopt noe som utvalget kan prøve, og kjæremålet må etter dette avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.