Hopp til innhold

HR-1993-2271-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom
Dato: 1993-11-11
Publisert: HR-1993-02271s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-02271S , jnr. 1097/1993.
Parter:
Forfatter: Hellesylt, Langvand, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §271, §52, §270, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §350


Oslo byrett avsa 5 mars 1993 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §271, jfr. §270 første ledd nr. 1 til en straff av fengsel i 14 dager.

Han har ikke krav på varetektsfradrag.

2. Han dømmes til å betale erstatning til Oslo kommune v/Schous sosialsenter med kr 63.328,-. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.

3. Saksomkostninger idømmes ikke."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsrett og har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at det ikke er grunnlag for fornyet behandling eller anke over saksbehandlingen, men at straffen bør endres til domfeltes gunst ved at det utmåles en betinget fengselsstraff, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3. Domfelte er dømt for bedragerier overfor Schous Sosialsenter. Bedrageriet ble begått i årene 1987 - 1989. Det samlede beløp utgjorde noe over kr 63.000. Utvalget bemerker at et slikt bedrageri normalt vil tilsi ubetinget fengselsstraff. Det er nå imidlertid gått meget lang tid siden den straffbare handling, og det bør av den grunn gis betinget fengselsstraff. Lengden - også hensett til tidsforløpet - settes til 30 dager.

Domsslutning:

I byrettens dom gjøres disse endringer

1. Straffen settes til fengsel i 30 - tretti - dager.

2. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.