HR-1993-2272-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1993-11-11
Publisert:	HR-1993-02272s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1993-02272S , jnr 1031/1993.
Parter:
Forfatter:	Hellesylt, Langvand, Schei
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §248, §350, §359, §360

Trondheim forhørsrett avsa 30 august 1993 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager, samt en ubetinget bot stor kr 4.000,- - firetusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.

Domfelte har anket over straffutmålingen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at forhørsrettens dom må oppheves, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1, §359 annet ledd nr 4 og §360 annet ledd nr 4.

Det fremgår av domfeltes protokollerte forklaring at han startet kjøringen for å komme seg vekk fra tre personer han følte seg truet av. Hensett til dette kan utvalget ikke se at det forelå en uforbeholden tilståelse fra domfeltes side.

Nå er ikke uforbeholden tilståelse noe absolutt krav for pådømmelse i sak hvor siktelsen gjelder vegtrafikkloven §22 første ledd jf §31. Men hvor det ikke foreligger uforbeholden tilståelse, må siktede ha erklært seg skyldig etter siktelsen. Noen slik erkjennelse fra siktedes side er ikke protokollert. Det er bare angitt at han ba om å få saken pådømt i forhørsrett. Dette er ikke tilstrekkelig etter straffeprosessloven §248 første ledd.

Slutning:

Forhørsrettens dom oppheves.