Hopp til innhold

HR-1993-2322-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-11-18
Publisert: HR-1993-02322s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-02322S , jnr 1038/1993.
Parter:
Forfatter: Hellesylt, Backer, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §258, §53, §127, §257, §260, §52, §54, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §350


Sunnmøre herredsrett avsa 26 august 1993 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §127 og straffeloven §260, første og tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.

Fullbyrdelsen av 11 måneder av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 3 - tre - år. Den ubetingede del av straffen anses avsonet i sin helhet, jfr. straffeloven §60. Som vilkår for utsatt fullbyrding skal tiltalte for et tidsrom av 3 - tre - år ta opphold i Yttergården kollektiv under tilsyn og bestemmelser gitt kollektiv under tilsyn og bestemmelser gitt av Kriminalomsorg i frihet, jfr. straffeloven §52 nr. 1 og §53. I henhold til straffeloven §53 nr. 3 annet ledd gis tilsynsmyndigheten rett til å gi bestemmelser som nevnt i bokstav a) og b).

Tilsynet skal settes i verk straks, jfr. straffeloven §53 nr 2, 3. setning. 2. Dommen idømmes som en fellesstraff med den ikke fullbyrdede del av Sunnmøre forhørsretts dom av 8. juni 1993. 3. Tiltalte ilegges ikke saksomkostninger."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Domfelte har anket over straffutmålingen.

I anken heter blant annet:

"Det var riktig av herredsretten å gjøre straffen betinget, men vilkårene i domsslutningens pkt. 1 er upraktikable og ikke samsvar med loven.

Det stemmer, som anført i dommen, utskriften side 11, at domfelte er motivert for institusjonsopphold. Før den pådømte sak kom opp var det tatt skritt til et inntil tre års rehabiliteringsopphold på Yttergården.

Vilkåret bør imidlertid ikke knyttes konkret til dette prosjekt. Det foreligger ikke avtalemessig grunnlag til å binde kollektivet for tre år. Finansiering av oppholdet er dessuten foreløpig bare ordnet for ett år.

Vilkåret bør knyttes til en prøvetid på to år under tilsyn av Kriminalomsorgen i Frihet.

Vilkåret, slik det er fastsatt, går ut over straffeloven §53, nr. f."

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at dommen må oppheves, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 1.

Det er riktig at særvilkår om at domfelte tar opphold i heim eller institusjon bare kan oppstilles for inntil ett år, jf straffeloven §53 nr 3 bokstav f). Når herredsrettens dom oppheves av den grunn, bør retten ved ny behandling også vurdere om det under de endrete forutsetninger er hensiktsmessig å knytte særvilkåret til et bestemt prosjekt.

Kjæremålsutvalget opphever ikke herredsrettens hovedforhandling. Om fremgangsmåten ved ny behanding i herredsretten vises til Bjerke og Keiserud: Straffeprosessloven II side 307.

Slutning:

Herredsrettens dom oppheves.