HR-1993-2323-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-18 |
| Publisert: | HR-1993-02323s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-02323S , jnr 1043/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Straffeprosessloven (1981) §185, §195, §172, §184, §388, LOV-1993-06-11-80 |
A, født xx.xx.1941, ble ved Haugesund politikammers siktelser av 23 juni og 4 august 1993 siktet for overtredelse av blant annet straffeloven §192 første ledd, første og annet straffalternativ, og straffeloven §195 første ledd, første og annet straffalternativ. A ble ved Haugesund forhørsretts kjennelse av 23 juni 1993 varetektsfengslet i to uker. Fengslingstiden er senere blitt forlenget flere ganger.
27 oktober 1993 avsa Karmsund forhørsrett kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1941, blir såfremt annerledes ikke bestemmes av påtalemyndigheten eller retten å holde i varetektsfengsel, dog ikke utover mandag 10. januar 1994 kl. 1500.
Hjemmel er straffeprosessloven §185, jfr. §184, jfr. §172."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett.
Lagmannsretten avsa 29 oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremål i høve orskurd 27. oktober 1993 i Karmsund forhøyrsrett vert vraka."
Saksforholdet forøvrig fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr 6. Foruten et angrep på lagmannsrettens bevisbedømmelse er det anført at vilkårene for fengsling etter straffeprosessloven §172 ikke foreligger, da det ikke foreligger forhold som i særlig grad styrker mistanken mot siktede. Videre er det anført at det ikke foreligger gjentagelsesfare og at fengslingen innebærer et uforholdsmessig inngrep mot siktede.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Straffeprosessloven §388 nr 6 ble opphevet ved lov av 11 juni 1993 nr 80, og endringen trådte for denne lovbestemmelse i kraft straks. Den får virkning for lagmannsrettskjennelser som er avsagt etter ikrafttredelsen, jf loven avsnitt V.
Utvalgets kompetanse er etter dette begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf §388 nr 2 og 3. Man kan ikke se at det er anført noe som utvalget kan prøve.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.