HR-1993-240-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-23 |
| Publisert: | HR-1993-00240k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00240K , jnr 86/1993. |
| Parter: | Y mot X (advokat Olav Rød) Y1 (advokat Else Bugge Fougner). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Schei, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §98, Barneloven (1981) §6, §180, §402, §404, §17, §24 |
Ved stevning av 25 september 1991 til Æ byrett reiste Y farskapssak mot X med påstand om at han ikke var far til hennes datter, D, født xx.xx.1957. Y og X giftet seg den 8 juni 1957, men de er senere skilt. Sak ble også reist mot Y1 med påstand om at han var Ds biologiske far. Sakene ble forenet til felles behandling etter tvistemålsloven §98.
Byretten avsa 6 mars 1992 kjennelse med slik slutning:
"Sak 91-07766 A/64:
1. Saken avvises.
2. Y betaler innen 14 dager fra forkynnelsen av denne kjennelse kr. 1.500,- - ettusenfemhundre - i saksomkostninger til X.
Sak 91-07801 A/64:
1. Saken avvises.
2. Y betaler innen 14 dager fra forkynnelsen av denne kjennelse kr. 1.500,- - ettusenfemhundre - i saksomkostninger til Y1."
Byretten mente at det ikke forelå særlige grunner til å gjøre unntak fra treårsregelen i barneloven §6 annet ledd. Y påkjærte kjennelsene til Z lagmannsrett. Under saksforberedelsen tok lagmannsretten kontakt med Rettsmedisinsk Institutt med sikte på om de eksisterende blodprøver fra 1989 kunne danne grunnlag for DNA-analyse etter beslutning fra retten etter barneloven §24. Lagmannsretten fikk da til svar at det allerede var foretatt slik analyse med følgende konklusjon:
"Resultatene av DNA-analysen taler med så stor vekt for Ys farskap at han kan anses som identifisert som far."
Lagmannsretten avsa 20 januar 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Y innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse 1.074,- - ettusenogsyttifire - kroner til X, 1.099,- ettusenognittini - kroner til Y1 og 3.891,- tretusenåttehundrognittien - kroner til det offentlige."
Om det nærmere saksforhold vises til byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Y har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at kjæremålet gjelder kjennelsens innhold, saksbehandlingen og lovanvendelsen.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Z lagmannsretts kjennelse av 20.1.93 settes til side.
2. Ny behandling av saken fremmes.
3. Y tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og høyesterett."
X bestrider at lagmannsretten har foretatt saksbehandlingsfeil. Hun har anført at barneloven §6 er tolket korrekt.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Det offentlige og X tilkjennes sakens omkostninger."
Y1, som har anført det samme, har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Det offentlige og Y1 tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, og at utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning.
Kjæremålet er angitt å rette seg mot kjennelsens innhold, saksbehandlingen og lovanvendelsen.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det var noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten - slik det er nærmere redegjort for i kjennelsen - i medhold av tvistemålsloven §402 rettet en henvendelse til Rettsmedisinsk institutt. Utvalget kan heller ikke se at det på andre punkter foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.
Det er ikke i kjæremålet påberopt at lagmannsretten har tolket noen bestemt lovbestemmelse uriktig. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og den konkrete rettsanvendelse kan utvalget som nevnt ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Utvalget vil for ordens skyld nevne at søksmålet også skulle vært reist mot barnet, jf barneloven §17.
Kjæremålet har vært forgjeves, og utvalget finner at kjæremålsmotpartene bør tilkjennes saksomkostninger for utvalget etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene settes til kr 600 for hver av kjæremålsmotpartene.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Y innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen 600 - sekshundre - kroner til X og 600 - sekshundre - kroner til Y1.