Hopp til innhold

HR-1993-2477-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-12-09
Publisert: HR-1993-02477s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-02477S , jnr. 2021/1993.
Parter:
Forfatter: Holmøy, Bugge, Gussgard
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §317, §318, §62, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §348


Eidsivating lagmannsrett avsa 8 oktober 1993 dom som for A har denne domsslutning:

"A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §318 første ledd jf §317 og legemiddelloven §43 annet ledd jf §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett- år og 9 - ni - måneder.

A frifinnes for en overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd.

Til fradrag i straffen går 44 dager for utholdt varetekt."

Dommen ble forkynt for A ved domsavsigelsen. Han erklærte at han tok betenkningstid med hensyn til spørsmålet om å anvende rettsmidler overfor dommen.

Domfeltes forsvarer innsendte 22 oktober 1993 anke over straffutmålingen på hans vegne og anførte at et eksemplar av anken, medunderskrevet av domfelte, ville bli ettersendt. Denne kom imidlertid ikke, og den 1 november 1993 ble det purret på saken fra påtalemyndighetens side. Ny purring ble sendt 19 november 1993. Forsvareren ble samtidig underrettet om at saken, av hensyn til to andre domfelte, ville bli oversendt Riksadvokaten for videreforsendelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det fremgår av dette brevet at kopi ble sendt domfelte direkte.

Riksadvokaten oversendte saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg 23 november 1993. Medunderskrevet ankeerklæring fra A er ikke innkommet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig i medhold av straffeprosessloven §348 at den fremsatte ankeerklæring må bli å avvise, idet den ikke er underskrevet eller medunderskrevet av domfelte selv, og dermed ikke kan anses fremsatt av ham. Noen ytterligere frist for retting av anken er det her ikke grunnlag for.

Slutning:

Anken avvises.