Hopp til innhold

HR-1993-25-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-01-16
Publisert: HR-1993-00025k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01971 K - Høyesterett HR-1993-00025K , jnr 448/1992.
Parter: Egil Borse mot Andre Elisabeth Gagnon Stephansen.
Forfatter: Aasland, Dolva, Lund
Lovhenvisninger:


Namsmannen i Asker avholdt den 16 januar 1992 utleggsforretning hos Egil Borse med grunnlag i Frostating lagmannsretts dom av 29 mai 1991. Utlegg ble tatt for Andre Elizabeth Gagnon Stephansens tilgodehavende kroner 21.520,- ved lønnstrekk i Borses lønn hos Statoil A/S med kroner 2.000,- pr måned ut 1992.

Borse påklaget forretningen. Asker og Bærum namsrett avsa 5 april 1992 kjennelse med slik slutning:

"Klagen tas ikke til følge."

Egil Borse påkjærte 6 mai 1992 namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Det krav som det var gitt utleggstrekk for, ble dekket fullt ut ved trekk i perioden februar - juni 1992.

Eidsivating lagmannsrett avsa 15 september 1992 kjennelse med slik slutning:

"1. Kjæremålet avvises.

2. Saksomkostninger ilegges ikke."

Grunnlaget for avvisningen var at lagmannsretten fant at Egil Borse ikke lenger hadde rettslig interesse i å få lovligheten av utlegget prøvet etter at det krav som det var gitt utleggstrekk for, var dekket. Egil Borse har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet og to senere prosesskrift av henholdsvis 3 og 12 desember 1992 berører en rekke forhold, se den nedlagte påstand, men det bestides ikke at kjæremålsmotpartens krav er dekket.

Spørsmålet om det likevel foreligger rettslig interesse behandles ikke.

I kjæremålserklæringen er det nedlagt slik påstand:

"1. Lensmannen i Asker har for andre gang innkrevd beløpet feil og på tross av at det betales månedlig, krever han så HELE beløpet basert på RYKTER fra et lønningskontor, IGJEN uten å forelegge saken for meg. (Egil). Dette skjer sommeren 1992 da jeg BEVISELIG bor i Trondheim. Lensmannen gjør dette etter stadige og fortsatte krav fra Stephansen/Olsson, enda disse to overhodet IKKE har grunnlag for denne paniske oppførsel.

2. Dom i forliksrådet i Trondheim, gjelder kr 1.500 som Egil mener Stephansen skylder ham og kr 30.000,- som Stephansen mener Egil skylder henne. Stephansens krav blir ikke tatt til følge og Egils krav blir avvist.

Dermed er per 28/5-92 det IKKE noen gjeld mellom partene. Man kan si hva man vil om Forliksrådet i Trondheim, men det er denne dommen Stephansen må angripe da dette er den eneste rettskraftige dommen.

Den er IKKE anket og ankefrist er utgått.

Altså er gjelden oppgjordt per 28/5-92 mellom partene. Partene får selv regne ut mellomværende deretter.

3. Saksomkostninger 570 x 2 for to kjennelser og 900 x 2 for to kjæremål tilkjennes Egil Borse med saksomkostninger kr 1.000,-.

4. Rett verneting for Egil Borse er Trondheim der han til og fra har bodd i ett siden 1982 og der også Stephansen har bodd til og fra siden 1982. Kravene det her er tale om stammer også fra Trondheim Byrett eller tilsvarende fra Trondheim. Det er derfor uakseptabelt at hele Norge skal blandes inn i en liten fillesak i Trondheim."

Andre Elizabeth Gagnon Stephansen har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse.

Hun har nedlagt slik påstand:

"Saken avvises."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålsutvalget har full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet over lagmannsrettens avvisningskjennelse.

Den kjærende part har ikke bestridt at det krav som det er gitt utleggstrekk for er dekket. Kjæremålet kan heller ikke ses å inneholde anførsler som viser at han nå har rettslig interesse i å få realitetsbehandlet kjæremålet.

Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at rettslig interesse ikke foreligger.

Kjæremålet må derfor forkastes.

Kjæremålsmotparten har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.