HR-1993-252-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-27 |
| Publisert: | HR-1993-00252k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 2087/91 A - Frostating lagmannsrett LF-1993-00079 K - Høyesterett HR-1993-00252K , jnr 133/93. |
| Parter: | X mot Y (advokat Anne-Brit Olsson). |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: |
Ved stevning av 22 desember 1991 til Trondheim byrett reiste X søksmål mot Y om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær med partenes sønn S, født xx.xx.1980. Saken ble tildelt byrettsdommer A som har hatt saksforberedelsen. Den 22 desember 1992 fremsatte X en påstand om at dommeren måtte fratre på grunn av inhabilitet. Byretten, ved justitiarius B, avsa 4 januar 1993 kjennelse med slik slutning:
"Xs begjæring om at dommer A skal fratre ved behandlingen av saken, forkastes."
X påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. Kjæremålet gjaldt også om justitiarius B var habil til å avgjøre dommer As habilitet. Lagmannsretten avsa 18 februar 1993 kjennelse med slik slutning:
"Trondheim byretts kjennelse av 4. januar 1993 stadfestes."
X har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Når det gjelder habilitet fastholder han at dommer A må fratre og at justitiarius B er inhabil. Han mener også at lagdommerne som avsa kjennelsen er inhabile, og at han ved Trondheim byrett og Frostating lagmannsrett ikke kan få en reell dom. Han krever at en annen domstol blir verneting. I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Felles foreldreansvar stadfestes.
2. Samvær tillates som vidt tidligere i saken inntil sak kommer opp. Vinterferien kommer 1/3-93 og jeg og gutten har bestilt ferieplass.
3. Dette gies tvungen status slik dommer A har foreslått.
4. Dommer A fratrer og B er inhabil da de nekter en reell rettssak på reelle argumenter og manipulerer med rettsprosessen.
5. Verneting forskyves til Asker og Bærum herredsrett eller Oslo byrett.
6. Saksomkostninger tilkjennes kr 5.000.-. Jeg viser her til lagmannsrettens egne krav om at mor gir gutten samvær, og disse sakene er dermed mors problem.
Subsidiær påstand er at gutten overføres i min omsorg som felles avtale tilsier."
Y har anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt.
Y har i tilsvaret lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 18. februar 1993 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens kjennelse av 18 februar 1993, som avgjorde kjæremål over byrettens kjennelse av 4 januar 1993 hvorved Xs begjæring om at dommer A skal fratre ble forkastet. I et slikt videre kjæremål kan utvalget bare prøve saksbehandlingen ved lagmannsretten og tolkningen av en lovforskrift.
Den påstanden som er nedlagt av X i henhold til punktene 1-5 er utvalget følgelig avskåret fra å kunne ta standpunkt til, og kjæremålet må for så vidt avvises.
Kjæremålsutvalget kan forøvrig ikke finne grunnlag for at noen av de tre dommerne som har deltatt i lagmannsrettens avgjørelse, skulle være inhabile i saken. Anførslene om dette i kjæremålserklæringen er så uklare at utvalget ikke finner grunn til å gå nærmere inn på dem.
Utvalget tar motpartens påstand om saksomkostninger til følge og setter beløpet til kr 1.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler X til Y 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.